Kritisk etter skadebonanza: ­– Litt vel drøyt

Under skyggen fra statuene utenfor Stadio Olimpico i Roma, slår Casper Ruud baller knallhardt over nettet.

Etter å ha røket ut av Madrid Open i åttedelsfinalen, er han tilbake på utenlandsk grus for å kjempe om nye pengepremier, rankingpoeng og pokaler.

Men før han dro til «Den evige stad», har han hatt tid til å puste ut hjemme på Snarøya. Omsider. De siste ukene har nemlig vært et hardkjør uten like.

Da han røk ut av storturneringen i Madrid, hadde Ruud spilt 32 kamper på 68 dager. Samtidig hadde han forflyttet seg fra Mexico til den spanske hovedstaden, via to amerikanske stater, Portugal, Monaco og Barcelona.

– Det har vært et ganske intenst kjør, ja, med mange kamper og turneringer. Det nærmet seg litt grenseland for hvor mye jeg tåler, sier 25-åringen til TV 2.

– Heldigvis har jeg tålt det, uten å få noen skader. Bank i bordet.

Mange skader

Flere av konkurrentene hans har ikke sluppet like billig unna. I løpet av turneringen i Madrid måtte Jannik Sinner, Daniil Medvedev og Jiri Lehecka alle gi seg på grunn av skader.

I Roma er verken Sinner eller Carlos Alcaraz med. Franske Ugo Humbert har også trukket seg.

Antallet skader blant toppspillerne har vært oppsiktsvekkende mange.

– Jeg er ikke overrasket, og jeg er sikker på at vi kommer til å se mer av det i fremtiden. Jeg håper bare at jeg ikke er et av ofrene, sier Stefanos Tsitsipas til TV 2.

Grekeren, rangert som nummer åtte i verden, er overbevist om at det tette kampprogrammet har en stor del av skylden.

– Jeg har hatt denne samtalen med mange spillere, og de fleste er enige med meg. Turneringene som varer i ti dager er for lange. Jeg er tilhenger av å spille i en uke, to uker er for intenst, sier han, og fortsetter:

– Folk tenker ikke på alle forberedelsene som også gjøres i forkant. Det sliter på det mentale, og når man er sliten mentalt, vet alle at det neste som skjer er at kroppen blir skadet.

Tett kampprogram

Bulgarske Grigor Dimitrov mener utviklingen er uheldig.

– Det er mange faktorer som spiller inn, men turneringene er blitt lengre. Selv om det er dager mellom slagene, kan man ikke ta mye fri. Vi har fysioterapeuter som passer på oss, men det mentale kan også påvirke kroppen og bryte den ned, sier han.

Ruud er også enig med kollegaene. Selv om han har tålt kampbelastningen svært godt, synes han at det godt kunne vært litt mer pause.

– Det er et veldig tett kampoppsett, og vi har en sesong som varer i over ti måneder. Det er mange som reagerer litt på det, inkludert meg selv. Jeg synes det er litt vel mye og vel drøyt, sier Ruud.

– Jeg er fortsatt ung og tåler mye, men å være avhengig av at kroppen skal være i form i ti måneder og to uker i strekk, det er tøft. Man blir sliten både fysisk og mentalt, fortsetter han.

– Kontinuerlig kappløp

For toppspillerne i verden er det obligatorisk å delta på 20 turneringer i løpet av året. Den første er i januar, den siste i midten av november.

Skade er den eneste unnskyldningen for ikke å stille.

Men er spilleren skadet, og står over turneringer, mister han samtidig svært viktige rankingpoeng og premiepenger.

– Det er et kontinuerlig kappløp om å sanke så mange poeng som mulig, sier Ruud, og fortsetter:

– Man skriver ikke en kontrakt som gjør at man er topp 50 i tre år. Er man ute med skade lenge, må man begynne helt på nytt. Man får verken rankingpoeng eller lønn. Sånn sett er det en ekstremt tøff idrett.

Etterlengtet hvile

Heldigvis har ikke Casper Ruud havnet i en slik situasjon, snarere tvert imot. 

Hovedårsaken til at han har spilt vanvittig mange kamper de siste månedene, er jo at han har vunnet mange av dem. Tross alt.

– Jeg er fornøyd med hvordan kroppen har reagert på det. Nesten litt overrasket, sier Ruud.

– Men jeg har jo trent nesten hele livet for å holde på med dette. Den treningen må jo hjelpe. Når man er i gymmen eller utpå banen, og gjør disse øvelsene som man noen ganger blir litt lei av, så er det jo fordi at man skal tåle mye.

Før mastersturneringen i Roma, som for Ruuds del starter fredag, har han fått tid til å koble av hjemme. For første gang på mange uker.

– Det har vært bra med litt tid hjemme, ja. I tillegg var vi heldige med været, så jeg fikk nytt en slags sommerperiode, der jeg har fått gjort litt andre ting enn å bare slå baller over nettet.

Og det har vært kjærkomment.

– Jeg må ærlig innrømme at jeg misunner dem som driver med lagsporter enkelte dager. De har lov til å la lagkamerater gjøre jobben for seg, når man ikke føler seg helt perfekt selv, humrer han, før han påpeker:

– Men jeg vet at det er mye annet stress med lagidrett. Jeg forstår det!