Kan Simen Velle i fremtiden bli kjent som «rusreformens far»?

Skeptikerne det hele står på er i Frp. Da gjenstår det å se; Klarer Simen Velle det?

TROR PÅ VELLE: Kristin Lode mener Simen Velle vil bli sett på som «rusreformens far» dersom han får snudd de konservative i Frp. Foto: Stavanger Frp
TROR PÅ VELLE: Kristin Lode mener Simen Velle vil bli sett på som «rusreformens far» dersom han får snudd de konservative i Frp. Foto: Stavanger Frp

I 2021 brøt Fremskrittspartiet med regjeringsplattformen og sikret et snevert flertall for at rusreformen ikke ble gjennomført. 

Snur Simen Velle de resterende konservative i Frp, vil han bli nedfelt i historiebøkene som det reelle startpunktet for en rusreform.

Enorm påvirkning 

Historien som ble delt av FpU-lederen  har vekket nok en debatt til live, i mine 6 år som FpU-er har jeg ikke sett eller hørt om noen som har den samme enorme påvirkningskraften i samfunnsdebatten.

Det spennende spørsmålet nå er om dette er kraftig nok til å høste fra eget jorde.

Alle ungdomsparti, utenom Senterungdommen og KrFU, er for en rusreform. Det er ulike nyanser i hvordan rusreformen skal gjennomføres og hva som skal tillates, men det er en tydelig nesten enstemmig tale om at ungdomspolitikere ønsker en drastisk endring innen ruspolitikk.

Det er ingen tvil om at når moderpartiene erstattes med dagens ungdomspolitikere over tid, vil rusreformen være en naturlig del av overgangen.

Det var i 2021 usselige 6,2% som satte brems i rusreformen. Dette taler også for at det ikke bare er vilje i de unge, men også en endring i den etablerte oppfatningen som er representert på stortinget i dag.

Høyesterett brukte denne ganske jevne uenigheten til å begrunne sitt prejudikat i 2022 som i realiteten legaliserte små brukerdoser for tungt rusavhengige. Begrunnelsen for utfallet ble sitert i dommen som «signaler som ble gitt under Stortingets behandling av rusreformen».

Siste dråpen

Samlet sett tyder mye på at det kun er snakk om et tidsspørsmål om når rusreformen blir en realitet.

 Er Velle siste dråpen som får begeret til å renne over?

Den tilnærmingen Velle har til utleveringen av historien sin er noe som kan inspirere og berøre alle, til og med de som har et fastbestemt ruspolitisk syn. 

Han evner å poengtere at rus er for mange en håndteringsmekanisme, eller som han beskriver det som «selvmedisinering», som har en sterk tilknytning til psykisk uhelse.

Viktigst av alt får historien også frem det prekære i debatten; domfellelse og straff fører kun til stigmatisering, skam og ubehag – ikke rehabilitering og forbedring.

Klarer Velle det? 

I mange år nå har politikere ført den samme politikken på området, strengere straffer og den kriminelle tilnærmingen til rus, likevel har Norge de siste årene ligget i europatoppen på overdosestatistikken.

Europa har flere gode statistiske eksempler på at ruspolitisk liberalisering fungerer. Portugal, Nederland og Tyskland er noen av dem. I 1999 hadde Portugal 92.2 prosent nye heroinbrukere inne til behandling, i 2009 hadde tallet falt til 55.7 prosent. Vi så samme utviklingen i Tyskland i det samme tidsrommet. Nederland gikk fra 29 til 5.6 prosent.

Tallene har i lang tid vist at det er behov for endring, men det har så langt ikke vært nok til å overbevise skeptikerne. Skeptikerne det hele står på er i Frp. Da gjenstår det å se; Klarer Simen Velle det?