Er barnet ditt avhengig av skjerm? Dette er ekspertens råd
Psykolog Reidar Hjermann fra Familiekoden deler sine beste råd om skjermbruk blant barn.
I TV 2-programmet Familiekoden følges ni foreldrepar med ulike foreldrestiler i hverdagen, mens de får oppgaver som setter familiene på prøve.
I andre episode er skjermbruk et tema, når familiene og barna skal prøve seg 24 timer uten skjerm. Det viser seg å være en umulig oppgave for noen, mens andre forteller at de ikke lar sine barn bruke skjerm i det hele tatt.
Programmets ekspert, psykolog Reidar Hjermann, svarte nylig på seernes spørsmål på TV2.no/familiekoden, og der var det flere som hadde spørsmål om barnas skjermbruk.
Hvordan håndterer man skjerm-avhengighet?
«Hva kan man gjøre dersom barna er helt avhengig av skjerm og blir sinte og lei seg dersom de ikke får så mye skjermtid som de vil?», spør en seer.
Dette er Reidar Hjermanns råd:
«Dette er et spørsmål som mange foreldre stiller seg. Jeg tror det er lurt å gjøre avvenningen av skjermer stegvis. Og jeg er ganske sikker på at det er forskjell på bruk av skjermer», skriver Hjermann.
«Skjerm i form av mobiltelefoner der sosiale medier med varsler som dirrer, blinker og piper i ett kjør forstyrrer og stresser barn. Spennende dataspill er moderne leketøy med strategier og ferdigheter som utvikles i rasende fart. Det trenger ikke være et problem, så lenge ikke det er det eneste som skjer», fortsetter han.
Seks steg
Han råder til å gjøre det slik, i seks steg:
1. Begynn med deg selv. Se hvor mye tid du bruker på skjerm selv og på hvilke arenaer du bruker skjerm. Steng de aller fleste varslene på din mobiltelefon, og ikke la telefonen avbryte deg når du er i samspill med barna.
2. Sett deg inn i hva barna bruker skjermer på, finn ut hva du mener om bruken. Diskuter dette med barna på andre tidspunkter enn når du skal grensesette barna.
3. Lag et sett med retningslinjer, og utarbeid disse i samspill med barna. Diskuter med barna om hva de ønsker, men vær klar på at det er du som bestemmer. Men bestemmelsen tas etter at barna har sagt sin mening.
4. Finn alternative aktiviteter som gir barna andre interesser og opplevelser.
5. Skap skjermfrie soner, som ved spisebordet til middag. Respekter dette selv og vær et godt forbilde.
6. Evaluer hvordan det går på et tidspunkt du har avtalt med barnet ditt. Slike ting som dette fungerer best når man er enig om spillereglene. Vær tålmodig. Kjefting fungerer ikke. Men tål at barna blir sinte når du setter grenser. Når de blir sinte, så kan du validere følelsen ved å si «Ikke rart at du blir så sinna nå, fordi du hadde lyst til å fortsette å spille mye lenger.» (Og da unngår du «Men ... du får ikke lov!».) Du kan validere en følelse fordi den er ekte, og samtidig sette grenser for atferden.
Når skal barn få egen mobiltelefon?
En annen leser lurer på når barna er gamle nok til at de kan få sin egen mobiltelefon.
«Jeg er ikke så opptatt av når de får mobiltelefon, som hvordan og hvor de bruker den», svarer Hjermann.
«Jeg er tilhenger av mobilfrie soner, og at ikke bare barna, men også de voksne, er strenge på hvordan telefonen spiller en rolle i deres liv. Barn må hjelpes til å sette grenser, og foreldre må jobbe med å sette grenser for seg selv», skriver han videre.
Er det mulig å vokse opp uten skjerm i dag?
I Familiekoden-programmet forteller hjemmeskole-foreldrene Marte og Andreas at deres barn på seks og to år ikke bruker noe skjerm i det hele tatt.
En leser lurer på om det er mulig å la barna ha null skjermtid i oppveksten, i dagens samfunn.
«Jeg tror ikke det er noe stort poeng i seg selv, selv om vi ser at det fungerer hjemme hos Marte og Andreas og deres barn i Familiekoden», svarer Hjermann.
«Det er jo en kompetanse i seg selv å kunne forholde seg til digitale hjelpemidler. Men det handler vel her som andre steder, alt med måte. Voksne bør uansett begynne med seg selv, og en god start er å stenge varslinger på egen telefon og oppfordre barna til det samme», skriver han.
Hva gjør man når regler for skjermbruk fører til konflikt?
Men hva gjør man dersom skjermbruken hos barna har kommet ut av kontroll?
En seer forteller om en konfliktfylt hverdag i familien, som har rot i skjermtid. Foreldrene begrenser tilgang til apper og stenger for bruk etter et gitt tidspunkt på kvelden, men det har skapt stor frustrasjon hos sønnen på 14 år, som ikke får nok etter 8 - 10 timer skjermtid om dagen.
«Når han da får begrensninger, ender det opp med stygg munnbruk, han blir veldig aggressiv. Hvordan kan vi gjøre dette bedre?», spør seeren.
Ifølge Hjermann er dette en utfordring mange foreldre står i. Hans råd er å åpne en god dialog med barnet.
«Den dialogen bør dere ha på tidspunkter som er avtalt på forhånd med deres sønn. For eksempel noe sånt: «Vi vil gjerne snakke med deg om noen hvordan vi skal løse konfliktene knyttet til skjermbruk. Vi innser at vi egentlig ikke vet så mye om hva det er du holder på med når du spiller, og det vil vi gjerne forstå mer av. Samtidig er det viktig for oss å snakke om vår bekymring knyttet til din bruk av skjerm, slik at du forstår hva jeg tenker. Passer det at vi tar det på torsdag klokken 16? Jeg kan lage vafler.», skriver Hjermann.
Forstå hva barna gjør på skjermen
«Stygg munnbruk er ikke noen helt ny greie for 14 år gamle ungdommer. Det kan du også ta opp med ham. Men ikke akkurat når det skjer, for da er ikke den delen av hjernen som evaluerer og analyserer helt tilgjengelig», fortsetter han.
Hjermann råder til å sette felles regler sammen med barna, og at de voksne ser på sin egen skjermbruk og muligens justerer den litt.
«Vær god på
kompromisser, det er ikke sikkert gaming er så trøblete som du tror. Dessuten,
om noen få år har han flyttet, og han setter standarden selv. Før det skjer bør
han ha kjent at han ikke bare er ytrestyrt (av dere), men også til en viss grad
klarer å være indrestyrt (av seg selv)», skriver Hjermann.
Hans siste tips er å ikke kjefte, men å hjelpe barnet til å forstå sine følelser, samt prøve å forstå hva barnet faktisk gjør på skjermen sin.
«Det høres ut som om du skal validere hans følelser når han blir sint. Ved å validere hans følelser vil han utvikle måter å håndtere sinnet sitt på. Kjefting virker ikke, så det kan dere like gjerne legge vekk med en gang. Si unnskyld til ham hvis det likevel skjer, og reparer det som har skjedd. Det å validere følelser handler ikke om å være enig med ungdommen, men det hjelper dem å forstå hva de føler selv», skriver han.
«Sist, men ikke minst. Be om lov til å forstå det han holder på med. Lærer du deg spillene han spiller, så forstår du også mer av hva han bruker så mye tid på», avslutter Hjermann.
Se Familiekoden på TV 2 Play når du vil og på TV 2 Direkte mandager klokken 20.00.
