Brøt sammen etter kraftig opplevelse i «Familiekoden»

Det som fulgte, skulle endre livet hans.

I mandagens episode av TV 2-serien «Familiekoden» er kjefting en av temaene som dukker opp.

Det blir en sterk scene da psykologspesialist Reidar Hjermann demonstrerer hvordan det å få kjeft oppleves av barn. 

Se den sterke scenen i videoen øverst i artikkelen.

Det du ikke får se på TV, er at én av fedrene i programmet får en kraftig reaksjon etter innspillingen. Da kameraene ble skrudd av, brast han sammen i gråt.

ENDRET ALT: Joakim Lund-Teigås og kona Janniche forteller at hendelsen under innspilling ble starten på en ny tilværelse som foreldre. Foto: TV 2
ENDRET ALT: Joakim Lund-Teigås og kona Janniche forteller at hendelsen under innspilling ble starten på en ny tilværelse som foreldre. Foto: TV 2

– Det var en vekker for meg, forteller Joakim Lund-Teigås til TV 2 i dag.

Scenen som psykolog Reidar Hjermann demonstrerte med «Familiekoden»-programleder Katrine Moholt sørget for at 42-åringen valgte å ta et oppgjør med seg selv.

Tobarnsfaren forteller at han fra barnsbein har pakket inn følelsene sine, fremfor å uttrykke dem.

– Jeg har aldri vært en sånn som har uttrykt følelser eller stått opp for meg selv. Jeg har aldri vært i slåsskamp, konflikt eller typen til å ta en diskusjon. Jeg har vært nøytral, kan du si.

Da han fikk familie og barn selv, kom de innestengte følelsene til overflaten.

– Har jeg vært sliten og lei har den hissigheten jeg har pakket inne så lenge kommet frem. Det har ført til at jeg har hevet stemmen, ropt og trampet.

Han eksemplifiserer:

«NÅ må du gå på rommet ditt! NÅ må du gå og legge deg!»

– Skjønt at det ikke er skummelt

I etterkant har Lund-Teigås gått til psykolog, noe han har hatt motforestillinger mot tidligere.

HAR LÆRT: – Det er et vanskelig steg å skulle oppsøke hjelp, spesielt når man er blitt såpass voksen. Hadde jeg ikke opplevd dette tror jeg ikke jeg hadde kommet til å ta det steget, forteller Joakim Lund-Teigås. Foto: Goran Jorganovich/TV 2
HAR LÆRT: – Det er et vanskelig steg å skulle oppsøke hjelp, spesielt når man er blitt såpass voksen. Hadde jeg ikke opplevd dette tror jeg ikke jeg hadde kommet til å ta det steget, forteller Joakim Lund-Teigås. Foto: Goran Jorganovich/TV 2

Hans klare råd til andre som har det slik, er å snakke med noen. Nå håper han at hans historie kan inspirere andre.

– Jeg har skjønt at det ikke er skummelt, og vi har mange gode samtaler. 

Han fortsetter:

– Jeg har fått bekreftelse på at ungene vil teste deg, men det tar tid å få til endring. Jeg har et mer bevisst forhold til hvordan jeg skal snakke med dem. Før ville jeg kjeftet, nå prøver jeg heller å roe situasjonen.

Kona Janniche har tidligere oppfordret mannen til å ta dette steget. Nå forteller hun at det har endret stemningen i hjemmet.

– Jeg har sett at han har båret dette med seg, men man kan ikke sprekke en sånn boble uten at man vil det selv, forteller Janniche og fortsetter:

– Det har skjedd mye positivt etterpå. Det beste av alt er at ungene merker en forskjell, at pappa prøver virkelig.

Reagerer med frykt og forvirring

Psykologspesialist Reidar Hjermann forteller at barn ofte reagerer på kjeft med frykt og forvirring.

Foreldre kan tro at barna blir bedre, og lærer av kjefting, roping og skriking.

– Kjefting gir oss det motsatte av hva man egentlig ønsker seg, forteller han.

UNØDVENDIG: – Det er lite effektivt å kjefte, man kan like gjerne la være. Det ødelegger forholdet og skader den psykiske helsen, sier psykologspeialist i «Familiekoden», Reidar Hjermann. Foto: TV 2
UNØDVENDIG: – Det er lite effektivt å kjefte, man kan like gjerne la være. Det ødelegger forholdet og skader den psykiske helsen, sier psykologspeialist i «Familiekoden», Reidar Hjermann. Foto: TV 2

Han utdyper:

– Vi vil at barna blir indrestyrte, og gjør gode valg ut fra en forståelse av rett og galt. Effekten av kjeft er ytrestyrte barn, som kun gjør ting fordi man får belønning, eller frykter å få kjeft.

Usynlige negative konsekvenser

Den usynlige effekten av kjeft er dyster lesning.

– Foreldrene skal ivareta barnas trygghet, men ved kjefting og brøling utsetter de dem for utrygghet.

Det gjør at barnet er i en slags konstant alarmberedskap.

– Da bruker barnet enormt mye krefter på å avlese foreldrene sine.

Han forklarer:

– Barna kan gjenkjenne skrittene i trappa på om de høres sinte ut eller om de er i godt humør. I familier med mye kjefting kan man ha en pappa ved spisebordet som styrer hele familien bare med øyenbrynene.

Barna som opplever dette, risikerer en usunn utvikling.

– Barn trenger alle krefter de har på å utvikle seg selv, og ikke å skulle tilpasse seg de voksnes luner. En skremmende forelder gjør det som skal være det tryggeste stedet for dem til et utrygt sted.

Psykologen forteller at grov kjeft gir en god del av de samme psykiske skadene som fysisk vold. Barnet kan bli psykisk traumatisert. Både gjentagende kjeft og enkelthendelser med kjeft kan sette varige spor.

Dette kan føre til redsel, selvforakt, skam og at barna tar ut sinnet sitt der de føler seg trygge – for eksempel på skolen.

Slik reagerer barn på kjeft

Kjeft kan altså føre til at du får et barn som går på tå hev og er redd. Det påvirker også reaksjonsmønsteret og oppførselen deres.

 – Barn som blir redd, kan feiltolkes som at de oppfører seg dårlig, at barnet gråter eller kjefter, men det er bare barnets umodne psykologi, forklarer Hjermann.

På toppen av det hele, risikerer barnet selv bli et kjeftemenneske.

– Vi har en tendens til å være en forelder slik vi selv opplevde våre foreldre. I «Familiekoden» sier jeg at «Barndommen er den viktigste foreldreskolen vi går i», så ønsker du å ha et barn som håndterer følelser på en rolig og dempet måte må du gjøre det selv. Vil du ha et barn som snakker med innestemme inne, er det lurt at du gjør det også.

Øvelser: Slik opplever barn å få kjeft

Om du tyr til kjeft, kan det hjelpe å gjøre ulike øvelser for å forestille deg hvordan dette oppleves for barnet. Psykolog Reidar Hjermann kommer med to ulike eksempler:

Øvelse 1

Se for deg et sted du ikke har vært siden du var barn, et sted du var sist som 5-6 åring, kanskje der foreldrene dine vokste opp. Om du reiser tilbake dit nå, vil du tenke at «Denne låven var da betydelig større før». Det er på en måte riktig, den var dobbelt så stor den gangen, for den var det i forhold til deg. Er du en halv meter høy, vil alt være nesten tre ganger så svært. På den samme måten vil en femåring oppleve det som veldig stort. Prøv deretter å se for deg å bli kjeftet på av en som er dobbelt så stor som deg og hvordan det oppleves.

Øvelse 2

Denne øvelsen er det fint å gjøre når du er alene, eller barna ikke er i huset. Stå foran en tom stol og se for deg at barnet ditt sitter i den stolen. Da kan du gi det tenkte barnet i stolen en skikkelig lekse, si eller skrik ut de tingene du kunne sagt på ditt verste til barnet. Deretter bytter du plass og setter deg ned i stolen selv. Se for deg hvordan det hadde vært å sitte der og ta i mot den leksa du nettopp brølte ut.

Er kjeft noen ganger greit?

Det er kun i én setting at det er greit å bruke kjeft, ifølge Hjermann. Det er i nødssituasjoner.

– Kjeft fungerer kanskje de første sekundene, og dermed vil det fungere hvis du skal stoppe et barn fra å gjøre noe veldig farlig som de potensielt kan dø av, for eksempel i trafikken. Da må man bruke alle midler man kan, det kan til og med være nødvendig å måtte stoppe dem fysisk ved å ta tak i armen deres.

Alltid ellers er det feil.

Blant søsken kan det også gå en kule varmt, og det er ikke alltid lett for en storebror eller storesøster å vite hva minstemann tåler. I slike settinger kan en forelder også gå i panikkmodus, og ty til kjeft og fysiske reaksjoner.

– Se for deg at storebror skal kline til lillesøster med brannbilen. Da må de jo stoppes fysisk, men pass på dette klogrepet. Man griper ofte mye hardere, enn det man selv er klar over. 

Om du som i settingen over må fjerne barnet fra en farlig situasjon ved å ta tak i armen, råder han til å holde tommel- og pekefinger sammen, slik at grepet ikke blir hardt.

Kjefting skjer ofte fordi foreldrene vil lære barnet noe de ikke kan gjøre. Foreldre tror ofte læringen skjer i øyeblikket noe inntreffer og man kjefter. Når man kjefter er imidlertid ikke barnet mottagelig for læring. 

Derfor er lærdom best i fredstid. Si til barnet: «Det vi skal snakke om nå er hvordan jeg kan hjelpe deg med å slutte å slå lillesøster med brannbilen».

– Så kommer de til å feile på nytt, for de er mennesker, men de må lære gjennom læring og ikke gjennom skam, påpeker psykologen.

Slik sier du unnskyld

Hvis du først har kjeftet, er løsningen å komme med en uforbeholden unnskyldning.

– Å si unnskyld ødelegger ikke foreldreautoriteten, men styrker den. Det gjør at barnet også kan bli flinkere til å takle sinte folk i fremtiden, forteller han.

Unnskyldningen du gir må være av den uforbeholdne typen; unngå «men det skjedde fordi …».

Hjermann sier det er viktig å prøve å beskrive det du tror barnet føler:

«Unnskyld for at jeg ble sint, jeg kan tenke meg at du ble redd. Det er mitt ansvar å ikke bli så sint på deg, men nå ble jeg det. Det er jeg lei meg for og jeg skal prøve å sørge for at det ikke skjer igjen.»

Du trenger nemlig ikke begrunne hvorfor du ble sint, men det er viktig at du som voksen tar ansvar for situasjonen.

– Endring er lettere og raskere enn man tror

Hvis man som voksen har hatt lett for å ty til kjeft, kan man kanskje tenke at man ikke kan få bukt med dette. 

Da har imidlertid psykologen svært oppløftende ord.

 – Den gode nyheten er at det er fint mulig å håndtere dette som voksen. Endring er lettere og raskere enn man tror. 

Han forteller at det er helt normale følelser å bli sint eller å ha lyst til å kjefte. Målet er å klare å selvregulere, forteller Hjermann. Oppsøker man hjelp lærer man seg teknikker for å håndtere følelsene.

En viktig del av dette er å finne roten til hvorfor man kjefter. Eksempler kan være en strevsom oppvekst, økonomi eller parforholdet.

Om du sliter med dette, anbefaler psykologen å ta kontakt med det psykiske helsevernet i den kommunen du bor i eller familievernkontoret. Man kan også henvises av fastlege. 

Har du noen gang tydd til vold kan også stiftelsen «Alternativ til vold» være en god ressurs. 

«Familiekoden» ser du mandager på TV 2 Play og på TV 2 Direkte klokken 20.