Mathias (17) gråt av ensomhet – så fikk han drømmen oppfylt

– Har du med kamerateam? Ropes fra andre enden av garderoben.

– Ja, svarer Mathias noe sjenert.

– Sånn er det når du er den største stjerna! Sier Preben Arntsen.

Lagets materialforvalter smiler lurt og nikker bekreftende til lagets burvokter.

Han føler seg hjemme her, og han er åpenbart en av gutta.

Mathias Arnesen har Downs syndrom. I løpet løpet av sitt unge liv har 17-åringen fått kjenne på utfordringer sosialt, og med å finne en tilhørighet et sted.

– Vi var redd for at dette var noe han aldri kunne gjøre, sier moren Line Arnesen.

Livslang kjærlighet

I en gave han fikk på en helt spesiell dag, står Stjernens materialforvalter med full kontroll i spillerboksen.

Kledd i byens hockeylags gjenkjennelige røde farge, slipper han spillerne inn og ut av boksen, fyller vannflasker, henter frem nye køller og byr titt og ofte på et oppmuntrende smil.

– Hva betyr klubben for deg?

– Jeg kjenner det langt inni her, svarer Mathias, løfter armen og tar mot brystet.

Det har den gjort hele livet. De siste årene har forholdet blitt helt spesielt, og hjulpet han ut av tunge tanker.

– Det er helt fantastisk. Verdens beste arena, sier han med et smil om tilværelsen som materialforvalter i favorittlaget.

Fredrikstad Blad omtalte først Stjernens 17-årige gledesspreder. 

Han lyser opp når spillerne kommer bort og slår av en prat, tuller og gir han knoke. Onsdagene han er med laget er utvilsomt blitt ukens klare favorittdag.

– Dagene han skal hit er det jubel og heiarop fra han står opp. Da setter han i gang musikken og alle skal være med. Humøret er på topp, og når han kommer hjem er det en helt annen gutt, sier moren og smiler.

Gråt av ensomhet

Å kunne være en del av gutta, betyr mye etter år hvor savnet etter tilhørighet et sted var stort for tenåringen.

– Før satt han ofte og gråt og sa at han ikke hadde venner. Det var veldig vondt, minnes moren.

– Dette er en av de få tingene han får deltatt på og er en del av. Det å ikke ha venner som andre barn, å føle at du blir inkludert og er en av gutta, kan være vondt. 

Da Stjernen ga sin trofaste supporter en rolle rundt laget, endret det mye for Mathias.

– Det er helt fantastisk! Det har vært en drøm fra han var liten og var i hallen første gang bare tre måneder gammel. Når det går i oppfyllelse, blir man som mor rørt.

Hun kan ikke gi spillerne og trenerne nok ros for hvordan de har behandlet sønnen.

– Hvordan de har tatt ham imot er helt fantastisk. De ser han, gir han den lille neven og sier «halla, kompis! Hvordan går det?» De kan også sende han meldinger utenfor og spørre hvordan det går. Det er helt fantastisk, sier hun.

Stjernens svenske hovedtrener Fredrik Johansson er flere ganger borte hos Mathias og slår av en prat i løpet av timene før, under og etter treningen. Han setter stor pris på støtten fra lagets trofaste supporter.

– Han er en gledesspreder! Guttene blir glade av å se han når de kommer hit. Det er helt fantastisk å ha han her, sier hovedtreneren.

En helt spesiell dag

For to år siden fikk han et av sitt livs beste overraskelser fra to av spillerne på laget.

Det var klart for bursdagsselskap hjemme. Plutselig sto to av hans favorittspillere på trappen og ønsket å feire supporteren.

– Han mistet stemmen da de kom inn døra. Jeg husker at han ble rørt og at han gråt. Det betydde veldig mye, sier moren.

Spillerne hadde også med seg en gave til Mathias. Han fikk en signert trøye med etternavnet til Ole Einar Engeland Andersen bak. 

– Det var en fin opplevelse. Jeg fikk signert drakt og signert kølle. De feiret meg, sier Mathias kledd i drakta han den gangen fikk.

Engeland Andersen reiste i sommer til Sverige og ble utenlandsproff i Sverige. Men relasjonen til sin venn i Fredrikstad holder han ved like.

– Vi prater litt i telefonen. Så var jeg på Stjernen - Sparta rett før jul, da møttes vi. 

– Stjernehallen begynner å bli ganske gammel og slitt. Å komme dit i januar/februar kan være noe grått. Da hjelper det å ha en der som aldri har et dølt øyeblikk, som smiler og er glad. Det vet jeg at gutta setter utrolig pris på!

Da de bodde i samme by var de også på Sverige-tur sammen. 

Engeland Andersen synes kun det er stas å stille opp for Mathias.

– Han fortjener det. Det er bare dritkult, sier han.

– Skjer'a, Mathias? Spør en av spillerne.

Materialforvalteren smiler og fortsetter å fylle opp vannflasker til laget.

Det gjøres klart for kamp, og snart venter sluttspillet.

Det har han gledet seg lenge til. Ofte er han og moren blant de første inn dørene når det åpner og blant de siste som forlater hallen på kampdager.

Han vil for alltid være rød. På den faste plassen på første rad på kortsiden vil han heie frem sine favoritter, og får han velge fortsetter han gjerne lenge som en av lagets materialforvaltere.

– Hvor lenge vil du være det?

– Lenge. Kanskje helt til neste år! Svarer Mathias og smiler med hele seg.