«Nå er det nok»

– Jeg var vel 97 kilo. Det var elendig.

Northug trekker på smilebåndet og rister på hodet av den forfatningen han var i. 

Han ga blaffen i egen kropp. Den nye livstilen rammet også hans nærmeste, uten at han tenkte så mye på det. 

Det som begynte med en fest i uken, ble til et liv han mistet kontrollen over.

Noen år senere er han igjen samtaletemaet rundt lunsjbordene. Få vet akkurat hvor de har den sjenerte showmannen. 

Mener han alvor? Ruser han seg fortsatt? Vil han til VM? 

Tilnærmet ufiltrert gir han nå svar på spørsmålene.

Det er gått et tiår siden et påbegynnende svevende liv på ville veier endte i en omdømmekatastrofe av dimensjoner. Nasjonalhelten kjørte seg selv og kameraten rett i grøfta.

Først seks år senere nådde han livets bunnpunkt. 

Tilliten til folket var igjen brutt, og skikongen satt midt i en livskrise. 

Brutalt ærlig la han kortene på bordet og innrømte at han hadde et alvorlig rusproblem. 

Han trengte hjelp. 

Nå snakker vi «alle» igjen om tidenes langrennsløper. 

Kan det «umulige» likevel være mulig? 

Nasjonalhelten gir et tydelig svar til de som tviler på om han mener alvor. 

– Jeg er fryktelig seriøs, sier 38-åringen. 

«Petter må få fri»

Sensommeren 2020 sitter han tydelig følelsesmessig preget, alene foran et svært spent pressekorps.

Han titter ned på arket foran ham, tar et sekund pause, trekker pusten og tar sats.

– Jeg har et alvorlig rusproblem, bestående av alkohol, narkotika og piller i forbindelse med periodevis hard festing i det siste.

Problemene han lenge fornektet, har blitt åpenbare. Oppe på den lille scenen skammer han seg over hvor langt han har latt det gå.

Råkjøringen på vei hjem fra skiskole i Trysil, og det påfølgende funnet av kokain hjemme hos ham, ble hans bunnpunkt. Det var også vendepunktet.

– Heller enn å feste litt, ble det hver helg, festivaler og fullt kjør. Jeg følte det var en slags premie for det livet jeg hadde levd.

Han som i ungdommen løp tre mil hjem fra fest for å straffe seg selv, belønnet seg nå heller stadig oftere for ofrene så langt i livet.

Fyllekjøringen i 2014, hvor han med høy promille vraket bilen, hadde vist at forholdet til rus var problematisk. Men han tok seg sammen, gjenvant tillit og leverte resultater.

Da det ikke lengre var noe å vinne, mistet han til slutt kontrollen.

– Det ble en brå overgang. Jeg la opp fordi jeg var frustrert av at kroppen ikke fungerte, at jeg var lei av miljøet i perioder og at jeg opplevde at mange dro i meg og skulle påvirke hva jeg skulle gjøre for å komme tilbake igjen.

– Det begynte jeg å bli lei av, spesielt etter VM i Falun. Jeg følte jeg hadde gjort mitt. Det begynte å bli fryktelig vanskelig å finne veien til suksess. 

Til slutt gadd han ikke mer. Da ringte han «farsan» og fortalte om valget. 

Nå skulle han få smake på livets fristelser.

– Det gikk kort tid før jeg distanserte meg fra miljøet og heller prioriterte å feste. Det var gøy en periode! Jeg følte ikke noe på det å trene mer eller være aktiv. Jeg ville ha en pause. 

I ettertid har det vært vanskelig å tenke på hvordan det nye livet påvirket hans nærmeste.

– De tenkte kanskje at «Petter må få fri». Han har levd i det strikte livet sitt og noen utskeielser må være lov - uten at de kanskje hadde helt overblikk. Men det gikk for langt, og det skjønte de også.

– Det var de som var med og sa at «nå er det nok».

I lang tid hadde han prøvd å fornekte det, men nå kjente også han på at det hadde gått for langt.

– Det er de som er min sterke stemme og mine beste venner, fortsatt. Det betydde mye at de kom og sa ifra og hadde klare meninger om at nå hadde det vært nok. 

– Det var på tide å finne rotfeste igjen.

– Fryktelig form

På et lite familiehotell på grensen mellom Østerrike og Italia står han tålmodig og venter på at årets første egg skal kunne hentes opp til perfekt tid.

Datoen er 1. januar. Hjemme i Norge våkner venner snart opp og går igjennom gårsdagens festligheter. 

For han starter året uten bakrus, på jobb som ekspert for TV 2 - med planer om å snike inn en treningsøkt etter eliteutøvernes skirenn i Val di Fiemme.

Strukturen på livet er en helt annen enn den var for få år siden. Da fantes det knapt rutiner og fysisk var han i fullt forfall. Northug var i beste fall en ålreit mosjonist.

– Jeg vet ikke hvor mye dårligere det kunne blitt, men for meg var det en fryktelig, fryktelig form.

– På det verste trente jeg kanskje styrke 1-2 ganger i uken. Det var ikke noe kondisjonstrening. Det var i så fall kanskje å gå til Sats, sier Northug og ler av det.

For han som så lenge han kunne huske hadde hatt et oksygenopptak langt over normalen, var det merkelig å kjenne på det å være relativt utrent.

– Jeg kjente det i det daglige på søvn og kosthold. Det er ting jeg setter mye mer pris på nå når jeg skjønner hvor dårlig det var da. Nå som jeg er tilbake som en 24-timersutøver kjenner jeg at forskjellen er stor og at jeg ikke ønsker å komme dit igjen.

Tyngre enn ventet

Etter å ha nådd sitt livs bunnpunkt i 2020, tok Northug med tiden valget om å igjen ta på skiene og jobbe seg tilbake i form.

– Valget tok jeg fordi jeg savnet konkurranseaspektet i livet mitt. Det må være et mål. For meg er det i konkurranse med startnummer på brystet, hvor jeg kan måle meg mot de beste.

Han kjente på at han ikke for alvor hadde forsøkt seg i langløpssirkuset før han la opp. Der han da var, kjentes det som det mest naturlige å sikte seg inn mot. 

– Jeg har brukt dagene, ukene og månedene så godt jeg kan. Det tar tid å komme i form igjen. Jeg har hatt noen måneder, som i oktober, der det ble for hardt. Hodet mitt vil gjerne mer enn det som er smart. Det fikk jeg kjenne på. Jeg må være litt forsiktig med den balansen, for restitusjonstiden er mye lengre nå som jeg ikke er 25 år lengre.

– Det motiverer meg også at det er litt vanskeligere til målet enn det var før, sier Northug.

– Har det vært vanskeligere å komme tilbake enn du forventet?

– Ja, det har det vært. Jeg følte det tok over ett år med trening før jeg hadde fått nok grunntrening og base igjen, og det ble ordentlig gøy å konkurrere. Før det holdt jeg på i gjørma og forsøkte å slå igjennom isen. Jeg kom ikke dit jeg ønsket å være. Jeg ville komme dit fort.

I sommer, på rulleskirenn med broren, fikk han endelig svarene han ønsket seg. 

– Da kjente jeg at oi, nå begynner jeg å komme dit igjen. Men det tok tid. Jeg fikk kjenne på hvor lang tid du faktisk må bruke til å komme tilbake på nivå igjen når du blir eldre.

– Jeg er fryktelig seriøs

Etter å ha blitt møtt med latter noen uker, ved å holde døren åpen for VM i Trondheim i 2025, var plutselig tonen en annen i begynnelsen av februar.

Den gamle skikongen klinket til og sjokkerte samtlige i Norgescupen på Nes.

Northug gikk inn til 2. plass på 20 kilometer intervallstart. Bak han på listen var utøvere som har gått inn til topplasseringer i verdenscupen denne sesongen.

Resultatet var så oppsiktsvekkende at selv landslagstrener, Eirik Myhr Nossum, tidligere personlig trener for Northug, ikke ville avskrive at den tidligere eleven kunne gå VM neste vinter.

– Jeg har vært litt frustrert over at jeg ikke har fått ut potensialet mitt. Det var godt å få bekreftet at formen er bra, sier Northug.

38-åringen peker på at skiene denne sesongen ikke har gitt forutsetninger for topprestasjoner og at det har ført til frustrasjon, som en av årsakene til at han ikke har fått ut sitt potensial tidligere denne vinteren. 

Samtidig ser han at han fortsatt har god effekt av høydeopphold.

– Har det føltes som at folk ikke helt har skjønt at du faktisk satser for alvor?

– Ja, kanskje. Jeg føler at folk i sommer begynte å skjønne at når jeg prioriterer å bare sove, trene og spise, og at jeg drar til høyden og konkurrerer, så forsøker jeg å være toppidrettsutøver. I mitt hode prøver jeg mitt ytterste for å gå fort. Det er det ikke sikkert alle skjønner ettersom de ser meg i alle forskjellige roller tilknyttet merkevare, gjennom media og med TV-serie. Det gjør at de kan tenke at Petter trener ikke lengre.

Det gjør han så absolutt.

– Jeg er fryktelig seriøs. Mentalt er jeg mye mer skjerpet enn jeg var det siste året mitt på landslaget. 

– Koser du deg litt med at folk ikke helt vet hvor de har deg i langrennsporet?

– Ja, jeg gjør det, svarer Northug og gliser, før han fortsetter:

– Jeg er veldig glad for at jeg fortsatt kan være en joker som dukker opp fra intet. Det gjorde jeg jo der, det er ingen tvil om det. Det er mange som ble overrasket. Den som ble minst overrasket er nok meg selv. Det gjør at jeg blir mer skjerpet og faktisk skjønner at det er mulig å få den kroppen her i form en skikkelig gang til.

– Min tid er nok over

– Hvor mye oppmerksomhet var det etterpå?

– Det blir mye! Det ble vanvittig mange reaksjoner. Men jeg er en person som har blitt ganske flink til å håndtere det hvis det eksploderer litt her og der. Jeg ser det som gøy og litt humor. Jeg synes bare det er artig at det blir litt blest.

Prestasjonen på Nes fikk flere, deriblant tidligere journalist i TV 2 og nåværende spaltist i Nettavisen, Ernst A. Lersveen, til å lufte muligheten for å gi Northug friplass på femmila i Trondheim. 

Det hadde han i så fall takket nei til.

– Jeg skal ikke gå inn og blokkere en plass på det norske herrelaget. Det er et utrolig sterkt lag, og det er håpløst for min del å kvalifisere meg. Sånn er det bare. Det er positivt for norsk langrenn at det er så mange gode utøvere.

– Så er det også negativt for veldig mange. Spesielt for yngre som vil komme seg inn i verdenscupen. Det var blant annet mange som gikk styggfort i Norgescupen, i tillegg til meg, som kommer inn på ethvert annet verdenscuplag enn det norske. 

– Jeg har gått femmila nok ganger i mesterskap. Min tid er nok over der.

– Hva skal til for å likevel motivere deg?

– Først skal jeg fullføre konkurransesesongen, så får vi se hva jeg rekker av tradisjonelt langrenn i løpet av sesongen. Langløpene i mars tar mye energi. Kanskje kan jeg smette inn NM del to og komme meg i ok form til det. Jeg må kjenne at ting begynner å svare litt annerledes om jeg tidlig i sommer måler meg mot typiske allroundløpere. Det kan være med å trigge at jeg gjør et skifte. Jeg tror ikke det kommer før da, svarer Northug og åpner med det for videre spekulasjoner.

– Festing eksisterer ikke

Uttalelsene i denne reportasjen og resultatene de siste ukene, har kanskje vært svar gode nok på om 38-åringen har fått orden på de alvorlige rusproblemene han innrømmet for fire år siden.

Hvis ikke, gir Northug uansett et tydelig svar i intervjuet på kontoret hans ved Vulkan i Oslo.

– Hvordan er forholdet ditt til rus nå?

– Nå er jeg vel i ytterkant på det jeg var igjen. Det er veldig lite. Festing eksisterer ikke. Jeg kan ta meg et glass øl til maten, men jeg har lagt bort det livet. Jeg trives veldig godt der jeg er i dag, hvor jeg har fått kontroll på livet mitt igjen. Jeg er kaptein, og planlegger hverdagen ut ifra hvordan jeg skal få tid til trening mellom jobb.

– Det ble en brå slutt på det når det ble sånn med den historien hvor jeg ble stoppet og alt i ettertid. En brå og riktig slutt. Man kan si det var bra det ble en så brå slutt, for da ble alt lagt bort og jeg var ferdig med det, svarer Northug.

I sitt nye liv kombinerer han satsingen på ski med jobben som ekspert hos TV 2 og arbeid med egen merkevare. Han er også å se i den nye TV 2-serien «Vinnerschkalle».

Northug tror ikke nødvendigvis at alt arbeidet ved siden av satsingen, gjør han til en dårligere skiløper.

– Det har jeg tenkt litt på. Det er ikke sikkert jeg blir en bedre skiløper av å ikke ha andre ting å gjøre. Jeg tror at jeg er på en plass i livet hvor jeg må jobbe med andre ting. Jeg er ferdig med livet hvor jeg var en hundreprosent-utøver som bare trente, sov og spiste. Kroppen min må ha andre impulser, sier han.

Råd fra Bjørndalen

I sin periode som ekspert hos TV 2, for både langrenn og skiskyting, har han knyttet et enda tettere bånd til en av våre andre store idrettshelter.

Ole Einar Bjørndalen har blitt en viktig rådgiver for Northug.

– Han er en veldig fin sparringspartner, for han kan kan jeg spørre om alt når det gjelder trening. Han har tatt OL gull som 40-åring. Det er veldig fint å kunne ringe han, som jeg gjorde senest i går, og prate om småting inn mot Vasaloppet med en som har vært der og husker kroppen sin så godt som han gjør. 

38-åringen kjenner godt at kroppen responderer annerledes enn den gjorde i hans yngre dager. Da er det godt å kunne få råd av en som har kjent på det samme.

– Det er viktig for meg. For da har jeg en som har vært der. Det er ikke så mange som har vært i den alderen og satset som han. Det er kun noen ekstremtilfeller. Jeg er heldig som får reise på tur med han, for hans råd er viktigere for meg nå enn å høre på hva Klæbo trener. Det er old news for meg. Jeg må høre litt på de gamle, slitte dieselmotorene ute i sirkuset. Der er Bjørndalen nummer en.

– Ville betydd utrolig mye

Da Northug møtte undertegnede til intervju, var det midt i en opptreningsperiode til Vasaloppet.

– Det er sesongens største mål. Det er VM for oss langløpere.

I fjor gikk han det ni mil lange løpet for å lære. Nå går han for å levere helt i toppen. 

– For meg er det viktigste nå at formen er stigende og at jeg kan begynne å justere meg inn mot Vasaloppet. Det eneste som forstyrrer nå er den andreplassen min, for nå blir det så mye bråk om å stille på andre ting. Det trenger ikke være noe positivt at jeg ble nummer to, merker jeg. 

Han vil være fornøyd om han  i det prestisjetunge Vasaloppet ender blant de ti beste. 

Det store målet med hele hans satsing, er imidlertid å kunne klatre helt opp på pallen.

– Gjør jeg det vil det virkelig være verdt det. Men jeg føler egentlig allerede nå at det er verdt det, siden jeg trives så bra med det. 

– Men jeg jakter resultater, det er fortsatt det som driver meg. Jeg er ikke fornøyd ennå. Jeg vil ut og gjøre en enda mer nøyaktig jobb og være i styrkerommet, som i dag, og gjøre øvelsene så perfekt som mulig, sånn at jeg er forberedt.

– Hva vil det bety om du klarer det?

– Utrolig mye. Jeg har OL og VM. Langløp er det siste på programmet. Det er siste stasjon jeg er innom. Det ville betydd at jeg har lykkes med satsingen min og at det har vært en suksess. Det ville vært veldig, veldig stort om det hadde skjedd i år, neste år eller om to år.

Han legger ikke skjul på at han frykter nysnø og trått føre gjennom de svenske skogene.

Northug krysser fingrene for speilblanke trikkeskinner 3. mars - stikk motsatt av hva som foreløpig er meldt. Da tror han at vi har grunn til å kunne håpe på en spennende avslutning med ham i sentrum.

– Hvordan står det til med hurtigheten?

– Den begynner å komme seg nå som formen kommer. Jeg har prioritert det å jobbe med den litt på nyåret. Den håper jeg skal være bra i en sånn spurt hvis det ender med massespurt, svarer Northug.