Kirkenes:

Overvåker russisk markering med drone

KIRKENES/OSLO (TV 2): Et titalls mennesker har møtt opp ved Russermonumentet i Kirkenes. Den russiske markeringen følges av politiet.

DRONE: Denne politidronen henger over området hvor det russiske konsulatet torsdag holder sin markering. Foto: Øystein Bogen / TV 2
DRONE: Denne politidronen henger over området hvor det russiske konsulatet torsdag holder sin markering. Foto: Øystein Bogen / TV 2

Torsdag trommer det russiske generalkonsulatet i Kirkenes sammen markering av den russiske seiersdagen.

– Russland vil gjøre alt for å unngå en global konflikt. Men vi vil ikke la noen true oss. Våre strategiske styrker er alltid kampklare, sa Russlands president Vladimir Putin i sin seiersdagstale i Moskva torsdag morgen.

Der sto flere tusen soldater foran ham på Den røde plass. I norske Kirkenes er det et 50-talls mennesker som har møtt opp til allsang, teller TV 2s reporter på stedet.

KRANS: I oktober ble det høy temperatur i Kirkenes, da den russiske generalkonsulen i byen kranglet med ordføreren om en krans som skulle legges ned. Her fra markeringen torsdag. Foto: Aage Aune / TV 2
KRANS: I oktober ble det høy temperatur i Kirkenes, da den russiske generalkonsulen i byen kranglet med ordføreren om en krans som skulle legges ned. Her fra markeringen torsdag. Foto: Aage Aune / TV 2

Politiet varslet på forhånd at de ville være tungt til stede ved arrangementet. Over markeringen henger en drone fra politiet torsdag formiddag. Den overvåker området.

Spenningene mellom russere og nordmenn i Kirkenes har økt siden den russiske invasjonen av nabolandet Ukraina i februar 2022.

Trusler og hærverk

I mer enn 30 år har russere og nordmenn levd fredelig side om side i byen i Øst-Finnmark. Krigen i Ukraina har imidlertid skapt en avgrunn mellom dem som er for og imot Putins invasjon av Ukraina.

Hærverk, trusler og offentlig munnhoggeri har det siste året blitt stadig mer normalt. 

– Jeg tenker vi har forholdsvis god kontroll over befolkningen, og de som er både pro- og antikrig. Vi har god oversikt over de folkene, så jeg er ikke så fryktelig bekymret, sa politimester Ellen Katrine Hætta til TV 2 onsdag. 

MENINGSMOSTANDERE: En pro-ukrainsk bil har troppet opp ved den russiske markeringen i Kirkenes. Foto: Aage Aune / TV 2
MENINGSMOSTANDERE: En pro-ukrainsk bil har troppet opp ved den russiske markeringen i Kirkenes. Foto: Aage Aune / TV 2

25. oktober i fjor brøt det ut åpen krangel mellom ordfører Magnus Mæland og den russiske generalkonsulen Nikolaj Konygin. De skulle begge legge ned en krans ved Russermonumentet.

Det hele endte med at den norske ambassadøren i Moskva ble kalt inn på teppet. Russland mente det hele vitnet om «russofobi» og «mangel på respekt».

– Forstår at folk er bekymret

– Jeg forstår at folk er bekymret mange steder, og ikke minst i Kirkenes og i Øst-Finnmark, som er nærmest Russland i Norge, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til TV 2.

Grenseområdene i nord har i flere tiår nytt godt av økt samarbeid med Russland, etter at Sovjet falt på begynnelsen av 1990-tallet. 

–  Vi trodde vi skulle få et mye tettere samarbeid i Nord, over den gamle øst/vest-grensen. Vi vet dessverre nå at det ikke fungerte. Det er ikke vår feil, sier Barth Eide.

TV 2 møtte ham onsdag i forbindelse med at den tidligere presidenten av Ukraina, Viktor Jusjtsjenko, var på besøk ved hans kontor.

HÅNDTRYKK: Ukrainas tidligere president Viktor Jusjtsjenko besøker Norge og utenriksminister Espen Barth Eide. Han ble i sin egen periode forgiftet av Russland, og forteller nå om det kritiske behovet for vestlig støtte til Ukraina. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
HÅNDTRYKK: Ukrainas tidligere president Viktor Jusjtsjenko besøker Norge og utenriksminister Espen Barth Eide. Han ble i sin egen periode forgiftet av Russland, og forteller nå om det kritiske behovet for vestlig støtte til Ukraina. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

–  Norge er et stødig Nato-medlem, så jeg er ikke bekymret for at det vil bli krig i Norge nå. Men faktum er at Russland har beveget seg i en helt annen retning enn hva vi trodde i 1993, da Kirkenes-erklæringen ble signert, sier Barth Eide.

Han mener derfor at samarbeidet med Russland må erstattes med enda sterkere samarbeid med nabolandene Sverige og Finland i nord.

– Vi må sikre et «nord-i-nord»-samarbeid som fortsetter vekst og fremgang for hele den nordlige delen av landet, sier Barth Eide.

– Men da er det altså grunn til å være engstelig for det videre Russland-samarbeidet i nord?

– Ja, så klart. De store forventningene vi alle hadde, skjedde ikke. Russland beveget seg i en helt annen retning, og nå har vi et samarbeid på lavt nivå.

– Dette nære, nære samarbeidet som vi så for oss, som startet for noen år siden, det er ikke der. Og vi må være ærlige på at det vil være lenge før det kommer tilbake. Så det er en bekymring jeg forstår, sier utenriksministeren.