Ber Norge om hjelp:

Overlevde giftattentat: – Dette er Putins politikk

Han kjempet seg til makten, selv etter å ha blitt forgiftet i valgkampen. Nå ønsker Viktor Jusjtsjenko kun én ting: Seier for Ukraina.

– TRENGER SEIER: Viktor Jusjtsjenko ble Ukrainas tredje president, til tross for at han ble offer for forgiftning og valgfusk. Onsdag besøkte han Norge, for å tromme opp støtte til Ukraina. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
– TRENGER SEIER: Viktor Jusjtsjenko ble Ukrainas tredje president, til tross for at han ble offer for forgiftning og valgfusk. Onsdag besøkte han Norge, for å tromme opp støtte til Ukraina. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Putin, hans regime og hans politikk utgjør fascisme, sier Viktor Jusjtsjenko til TV 2.

Den provestlige politikeren var Ukrainas president fra 2005 til 2010. Han kom til makten etter å ha overlevd et attentatforsøk under valgkampen. Jusjtsjenko ble flydd til sykehus i Østerrike, hvor legene klarte å redde ham.

Selve drapsforsøket kommer vi tilbake til. Nå har Jusjtsjenko kommet til Norge for å be om hjelp.

Den tidligere presidenten besøkte Oslo på frigjøringsdagen, onsdag. Mens Norge og Europa markerer seieren over Hitler-Tyskland, våknet Ukraina til russiske luftangrep mot Kyiv og andre store byer i landet.

ØDELEGGELSER: Bilde fra utkanten av Ukrainas hovedstad Kyiv onsdag morgen. Russland angrep flere byer med raketter og droner på frigjøringsdagen 8. mai. Foto: Handout / UKRAINIAN EMERGENCY SERVICE / AFP / NTB
ØDELEGGELSER: Bilde fra utkanten av Ukrainas hovedstad Kyiv onsdag morgen. Russland angrep flere byer med raketter og droner på frigjøringsdagen 8. mai. Foto: Handout / UKRAINIAN EMERGENCY SERVICE / AFP / NTB

– Hva ber dere om for å stanse ødeleggelsene?

– Vi trenger ikke å be, fordi Europa først og fremst er de som ringer i alarmklokkene, svarer han på ukrainsk. Den tidligere presidenten har med seg tolk.

– Dessuten, hva er det vi trenger? Vi trenger ikke at Putin redder ansikt. Vi trenger ikke en våpenhvile. Vi trenger en seier.

Og en seier, mener han, innebærer at de russiske okkupasjonsstyrkene fordrives fra alle Ukrainas territorier.

Svarer om forgiftning: – Putins politikk

Under valgkampen i 2004 ble Jusjtsjenko brått alvorlig syk. Han fikk enorme magesmerter, og misdannelser i ansiktet.

Den daværende opposisjonslederen ble i all hast sendt til sykehus i Wien. Han kunne knapt gå, og indre organer var hovnet opp. En forfalsket pressemelding fra sykehuset sa først at han ikke var forgiftet.

I desember samme år kunne legene slå fast at de hadde funnet spor av en gift i blodet hans: Dioksin.

FØR OG ETTER: Viktor Jusjtsjenko avbildet i juli og desember 2004. Etter forgiftningen fant legene 50.000 ganger så stor mengde dioksin i blodet hans, som hos en vanlig person. Foto: AP Photo / EFREM LUKATSKY / NTB
FØR OG ETTER: Viktor Jusjtsjenko avbildet i juli og desember 2004. Etter forgiftningen fant legene 50.000 ganger så stor mengde dioksin i blodet hans, som hos en vanlig person. Foto: AP Photo / EFREM LUKATSKY / NTB

Til tross for den alvorlige episoden, og varige skader i ansiktet, vant Jusjtsjenko valget.

Opposisjonspolitikere og journalister i Russland risikerer livet når de deler sine meninger. Det samme gjelder tidvis også utenfor landets grenser, der hvor det russiske regimet setter inn sine støt for å utøve egen innflytelse.

Tidligere i år døde den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnij i russisk fengsel. Dødsårsaken er ikke fastslått. Han overlevde i 2020 forgiftning med nervegiften Novitsjok om bord i et fly. 

– Hva føler du om at historien om undertrykkelse og politisk vold ser ut til å gjenta seg, på nytt og på nytt?

– Dette er Putins politikk. Dette er fascismen han har gjort til sitt politiske system, svarer Jusjtsjenko.

– Putin har ingen opposisjon. Han har drept dem, slik han har gjort med Navalnyj og Nemtsov. Opposisjonelle journalister er også drept eller satt i fengsel. Enkelte andre heldigere personer har klart å stikke av, og reist til for eksempel Norge og USA, utdyper han.

ANKOMST: Jusjtsjenko ble valgt til president etter avsløringer om valgfusk da hans motstander Viktor Janukovitsj først ble utnevnt som vinner. I nyvalget vant Jusjtsjenko, etter folkebevegelsen som fikk navnet Oransjerevolusjonen. Foto: Håkon Kvam Lyngstad / TV 2
ANKOMST: Jusjtsjenko ble valgt til president etter avsløringer om valgfusk da hans motstander Viktor Janukovitsj først ble utnevnt som vinner. I nyvalget vant Jusjtsjenko, etter folkebevegelsen som fikk navnet Oransjerevolusjonen. Foto: Håkon Kvam Lyngstad / TV 2

– Han ønsker ikke fred

Da den russiske presidenten Vladimir Putin tirsdag ble gjeninnsatt i sin fjerde periode ved makten i Kreml, sa han at han ville åpne for «dialog med vestlige land».

NY PERIODE: Tirsdag ble Vladimir Putin innsatt som president for sin fjerde periode. Foto: SERGEI GUNEYEV
NY PERIODE: Tirsdag ble Vladimir Putin innsatt som president for sin fjerde periode. Foto: SERGEI GUNEYEV

– Er han oppriktig, tror du?

– Han ønsker å få til en plan om våpenhvile, som vil lede Ukraina til en situasjon som med Nord- og Sør-Korea, eller slik Tyskland var i 50 år etter andre verdenskrig, mener Jusjtsjenko.

Han mener det ikke er Putin som vil gi fred i Ukraina og Europa, men solidaritet fra en koalisjon av vestlige land som i dag står samlet mot Putins regime.

MØTEBORD: Ukrainas tidligere president Viktor Jusjtsjenko fortalte om det kritiske behovet for vedvarende opptrappet støtte fra Norge og Vesten, på besøk i Utenriksdepartementet onsdag. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
MØTEBORD: Ukrainas tidligere president Viktor Jusjtsjenko fortalte om det kritiske behovet for vedvarende opptrappet støtte fra Norge og Vesten, på besøk i Utenriksdepartementet onsdag. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Om den russiske presidenten på ekte ønsker en våpenhvile, må det være for å kunne gjenoppruste det russiske krigsapparatet, mener Jusjtsjenko, som tror det ligger noe helt annet bak Putins ord.

– Så nei, han ønsker ikke fred.

Barth Eide: – Vi må gjøre mer

– Norge gjør en utmerket jobb i å hjelpe Ukraina på alle mulige måter, mener ekspresident Jusjtsjenko. 

TV 2 møter både ham og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på sistnevntes kontor.

– Har vi, som samlet vestlig blokk, gjort nok for å hjelpe Ukraina?

– Nei, det har vi ikke, svarer Barth Eide kontant, før han nyanserer: 

– Vi har gjort mye. Men fasiten ligger i hvordan det går i Ukraina, og vi må alle gjøre mer, sier han, og påpeker at Norge nå oppskalerer støtten.

Også i USA har en støttepakke til Ukraina blitt stemt gjennom i Kongressen, og godkjent av president Joe Biden. Den gir svimlende 61 milliarder dollar til Ukraina.

HÅNDTRYKK: Espen Barth Eide (til høyre) beskriver tidligere president Viktor Jusjtsjenko som en interessant mann, etter å ha møtt ham på sitt kontor i Utenriksdepartementet. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
HÅNDTRYKK: Espen Barth Eide (til høyre) beskriver tidligere president Viktor Jusjtsjenko som en interessant mann, etter å ha møtt ham på sitt kontor i Utenriksdepartementet. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Er det fortsatt ikke nok? spør TV 2 Viktor Jusjtsjenko.

– Vi er takknemlige for alt som er gitt oss fra USA, Norge og andre land. Det har vært svært nyttig, men vi trenger så mye som nødvendig for å vinne. Dét er merket for hvor mye som er nok: at vi seirer, svarer den tidligere presidenten.

Utenriksminister Barth Eide legger ikke skjul på at det ligger en symbolikk i det ukrainske besøket på frigjøringsdagen:

– Det er det i stor grad. For 79 år siden vant vi sammen med mange av våre allierte kampen mot diktaturet i Europa, og Hitlers Tyskland ble knust.

– Nå må vi sørge for at vi igjen kan feire også Ukrainas frihet. Det vil være svært viktig for hele Europa. Om Putin lykkes i Ukraina, er det grunn til å frykte at han vil forsøke det samme i andre europeiske land, sier utenriksministeren.