Forsker om hva som gjør oss lykkelige: – Helt sentralt

– Det var en skjebnes lykketreff, det var det!

Slik beskriver Ottar Hellevik (80) hvordan han møtte sin kone Margaret Skjelbred (75) for over 35 år siden. 

– Da jeg ble 40 år, så satte jeg inn en annonse i Dagbladet og averterte i spalten «Noen som passer for meg?», forteller Skjelbred. 

Hun husker godt at hun måtte betale fire kroner for frimerket. 

– Og akkurat den dagen kjøpte jeg avisen, jeg pleide ikke å gjøre det. Jeg hadde sluttet å lese Dagbladet allerede da, forteller Hellevik muntert. 

– Det var den tidens svar på Tinder?

– Ja, det var det! bekrefter ekteparet fra balkongen i sitt gule trehus hjemme i Tønsberg. 

Ifølge Hellevik var det «full klaff» fra første stund.

– En grunnmur

Han er professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I 40 år har han forsket på hva som gjør oss mennesker lykkelige.

Ifølge Hellevik er gode sosiale relasjoner, og interesser som kan gi deg mestringsfølelse, svært viktig for egen lykke. Men én faktor mener han er helt avgjørende.

– Det er å slippe bekymringer, det er helt grunnleggende. Og her i Norge er økonomien helt sentral for det, sier han. 

Det å bekymre seg for økonomiske problemer er ødeleggende for lykkefølelsen, understreker Hellevik.

– Er god økonomi en slags grunnmur for å være lykkelig?

– Ja, det er helt klart. For det er ikke til å unngå at det er noe som opptar deg veldig. Det er helt grunnleggende, sier han. 

Men hvor mye penger trenger man egentlig for å være lykkelig?

En fersk undersøkelse, som Hellevik er faglig ansvarlig for, kan gi svar på nettopp det. 

Så høy lønn ønsker nordmenn seg

Undersøkelsen heter Norsk Monitor og gjennomføres av Ipsos hvert andre år. I studien blir 3500 nordmenn spurt om en rekke ulike forhold. 

Om inntekt og lykke ble respondentene bedt om å svare på følgende spørsmål:

Omtrent hvor stor inntekt per år tror du at du vil trenge for å kunne leve fullt ut slik du ønsker?

Seks av ti svarte 700.000 kroner – eller lavere. 

Hele 40 prosent vil imidlertid ha mer. Fordelingen ser slik ut:

NRK omtalte undersøkelsen først.

– Ikke overrasket

Hellevik er ikke overrasket over at over halvparten setter grensen på 700.000. 

Han mener dette beløpet passer omtrent med hva de fleste av oss kan vente seg å tjene. 

– Mennesker har en evne til å tilpasse seg realitetene. De som klarer det er ofte lykkeligere og mer tilfreds med tilværelsen, sier Hellevik. 

Han mener de aller fleste nordmenn ikke er så materialistiske. 

– Vi ser en forskjell mellom det vi kaller idealistisk og materialistisk verdioppfatning. Mange er mer opptatt av venner, kultur og naturopplevelser enn anskaffelser og forbruk, sier han.

Hellevik forteller at nordmenn har svart ganske likt på dette spørsmålet i flere år. Beløpene de svarer har vokst i samsvar med prisutviklingen i samfunnet. 

– Gledelig

Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv jobber mye med hvordan økonomi påvirker vår psykiske helse.

Hun er ikke overrasket over at de fleste setter et tak på 700.000. Samtidig trodde hun at enda flere ville ha svart et høyere beløp.

– Det er gledelig hvis dette er et tegn på at vi ikke så materialistiske som det kan virke som, sier hun. 

Psykologen mener det er naturlig at folk svarer et beløp som det faktisk er realistisk å oppnå selv. De fleste i Norge tjener ikke så langt unna dette beløpet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er medianinntekten i Norge på 608.000 kroner før skatt. 

– Det gir mening at mange legger seg omtrent 100.000 over det vi ser på som gjennomsnittlig inntekt. Det er kanskje et uttrykk for at vi ikke vil virke så kravstore, spør psykologen.

– Klar sammenheng

Tisløv forteller at de fleste tillegger seg en livsstil og et forbruk tilpasset eget inntektsnivå. Hun tror de som tjener mer også vil sette grensen for hva de ønsker seg høyere. 

Det bekrefter Hellevik. 

– Det er en klar sammenheng mellom respondentens husstandsinntekt og krav til nødvendig inntekt, sier han.

Jo mer folk tjener, desto høyere inntekt svarer de. 

En person som tjener for eksempel 450.000 kroner er mer tilbøyelig for å sette 700.000 som et tak, enn en som allerede tjener 700.000 kroner. 

Færre bekymringer

Lykkeforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet er enig i Helleviks observasjon om at penger er viktig for egen lykkefølelse. 

– Er vi redde for hvor vårt neste måltid skal komme fra eller om vi har tak over hodet den neste måneden, så er det vanskelig å ha det bra, sier hun.

Nes forteller at penger særlig kan ha en effekt på egen lykke fordi det kan dempe bekymring og uro. 

– Det kan gjøre oss litt lykkeligere fordi det kan kjøpe oss fri fra bekymringer, sier hun. 

Samtidig gir god økonomi mulighet til å kjøpe opplevelser som oppleves meningsfulle, som for eksempel reiser, utdyper lykkeforskeren.

– Vi ser at både den faktiske inntekten, og den subjektive vurderingen av hvor god råd man har, helt klart henger sammen med livskvalitet. 

– Dyrk idealistiske verdier

Hellevik er i dag blitt 80 år gammel. 

Gjennom et langt liv med både lykkeforskning og egne erfaringer har han noen klare råd til hvordan man selv kan bli litt lykkeligere. 

– Dyrk idealistiske verdier. Gjør ting som gir deg veldig mye, men som ikke koster penger, utdyper han. 

Professoren mener blant annet at gode sosiale relasjoner, samt meningsfulle kultur- og naturopplevelser, er eksempler på nettopp slike verdier.