Hodeløst å tro at hasj på polet vil gjøre samfunnet bedre

Debatten om legalisering av cannabis dukker stadig opp. 

Nå står Ola Svenneby i forsetet etter Simen Velles innrømmelse for narkodom, og Unge Høyre-lederen signaliserer til VG at han heller ønsker seg hasj på Vinmonopolet. 

Stadig flere unge prøver å ta eierskap i kampen for legalisering av cannabis.

 Det får meg til å stille spørsmål om det rett og slett har blitt en trend som baserer seg på «cherry-picked» statistikk, og ikke en gjennomtenkt nødvendighet som sikrer samfunnets beste? 

Noen tenker at dagens bruksnivå har normalisert cannabis i så stor grad  at det bare er å legalisere det. Hvis det heller selges på polet kommer staten til å bli enda rikere, og samtidig ta klientellet til de kriminelle.

Er det ikke hodeløst at staten skal bli rikere på bakgrunn av menneskers rusavhengighet?

Signal om aksept 

Om vi lovliggjør narkotiske stoffer betyr det at vi som politikere ønsker å signalisere en økt sosial aksept rundt bruken av dem.

 Lover dyrker en oppdragelseskultur som endrer samfunnets holdninger og reaksjoner, og derfor kan vi ikke feie rusproblematikken under teppet gjennom legalisering.

Men hvordan kan «bare en plante» være et så stort problem for oss «konservative» politikere? Fordi vi absolutt ikke bør bagatellisere skadevirkningene.

Samfunnets tapere 

Vi snakker konstant om hvordan vi må bekjempe utenforskap og få flere til å fullføre skoleløpet. Samtidig øker misbruken av et stoff som svekker læringsevnen og hukommelsen blant den samme målgruppen. 

At unge gutter er «samfunnets tapere» kan også ha en sammenheng med at flere gutter dropper ut av skolen, og samtidig er overrepresentert i cannabisbruken, ifølge FHI.

Slik tok politiet Simen Velle (23) på fersken

Kanskje Simen Velle aldri hadde pyntet forsidene av riksavisene uten straffen han fikk?

Redd for straff – ikke skade 

Det er ingen myte at cannabis kan være inngangsnøkkelen til en verden av sterkere narkotiske stoffer.

 Når unge svarer på hvorfor de ikke prøver cannabis med at «de ikke vil gjøre noe ulovlig» eller «bli tatt av politiet», betyr det at legalisering vil åpne for en samfunnsaksept som svekker oppfølgingen av ungdom som blir avhengig.

De tenker ikke over konsekvenser som å utvikle schizofreni eller havne i psykose, men frykten for straff og hva som kommer på rullebladet. 

Etter rundskrivet til Riksadvokaten fra 2021, har innskrenkingen av politiets verktøykasse for rusforebyggende arbeid vingeklippet politiet. 

Bruken blant ungdommen har samtidig økt. 

Problemet er at skrivet ikke retter seg konkret mot unge brukere som har havnet i rusmiljøet, og sier for lite om forskjellen på hvordan vi skal håndtere tunge rusmisbrukere og ungdom som trenger et dytt tilbake i de rette skinnene.

Trenger ikke «skækk» ungdom 

Likevel handler ikke debatten kun om sosial aksept, eller om cannabis er dødelig eller ikke. 

Dømt for hasjbruk i tenårene

Det handler om hva slags ungdom vi ønsker skal styre samfunnet vårt i fremtiden. 

Vi har et behov for tenkende og engasjerte ungdom som ønsker å bidra – ikke demotiverte, rusavhengige ungdommer som går rundt «skække»  og faller ut av samfunnet.