«Kompani Lauritzen»:

Snakker ut om vennskapet: – Vi er en «sekt»

Mona Berntsen (34) og Alexandra Rotan (27) forteller om vennskapet som ble født på «Kompani Lauritzen».

VENNINNER: Alexandra Rotan (27) og Mona Berntsen (34) ble godt kjent da de begge tøyde egne grenser inne på «Kompani Lauritzen». Foto: Matti Bernitz / TV 2
VENNINNER: Alexandra Rotan (27) og Mona Berntsen (34) ble godt kjent da de begge tøyde egne grenser inne på «Kompani Lauritzen». Foto: Matti Bernitz / TV 2

Da Mona Berntsen måtte forlate Bømoen leier på Voss etter en spennende dimmekamp mot Silje Nordnes (39), var hun absolutt ikke klar for å reise hjem.

Både hun og de andre deltakerne ble satt på store prøvelser – både fysisk og psykisk. Samtidig vokste det frem gode vennskap der inne.

– Jeg syntes det var trist, fordi man vet at enten ryker en person jeg har blitt glad i, eller så reiser jeg hjem selv, forteller Mona Berntsen til TV 2.

Kjærlighetserklæring

Hun beskriver oppholdet som: «det rare, spesielle, morsomme og strenge universet». Og hun ville så gjerne være der lenger.

– Først og fremst på grunn av menneskene, men også de utfordringene vi ble møtt med. De var beintøffe, og på det personlige plan spesielt. Jeg var forberedt på at det skulle være fysisk og psykisk hardt, men den personlige reisen var jeg ikke helt klar over at skulle skje, og at det skulle bety så mye, forteller hun.

Da Berntsen røk ut av «Kompani Lauritzen» sist lørdag ytret Alexandra Rotan (27) det man må kunne kalle en kjærlighetserklæring til henne i sosiale medier. 

– Tenk at jeg dro inn på «Kompani Lauritzen», ble en bedre versjon av meg selv og fikk en ny bestevenninne, var noe av det Rotan skrev i sosiale medier. 

– Trygghet for hverandre

Hun utdyper overfor TV  2 at hun allerede på bussturen til Voss tenkte at de to skulle bli venner. 

VENNSKAP INNE I «BOBLA»: – Det var godt å ha noen man kunne gå til siden sammen med og prate litt sånn ordentlig godt med hverandre, forteller Alexandra Rotan (27). Foto: Agnes Mogstad / God morgen Norge
VENNSKAP INNE I «BOBLA»: – Det var godt å ha noen man kunne gå til siden sammen med og prate litt sånn ordentlig godt med hverandre, forteller Alexandra Rotan (27). Foto: Agnes Mogstad / God morgen Norge

– Og så ble vi veldig godt kjent der inne. Vi var på en måte en sånn trygghet for hverandre når vi syntes ting var litt vanskelig. 

– Da vi vant den siste lagøvelsen så var det med en bismak. For da visste jeg at to av mine beste venninner der inne risikerte å ryke ut, forteller Rotan.

– Hva var det som gjorde at dere to klikket så godt da? 

– Mona er så trygg, så ærlig, åpen og så snill. Det var aldri noe problem å prate sammen, det var bare veldig naturlig hele veien. Det var en sånn trygghet.

Berntsen beskriver det som en leirskole-følelse inne på kasernen. 

– Vi sov jo på samme rom. Og når man først får et sekund til å puste, så kunne man se hverandre inn i øynene og ha litt sånne øyeblikk. Hvert fall jeg opplevde det, sier Berntsen. 

Rotan beskriver en tilværelse hvor de var omringet av kameraer nesten hele tiden. 

– Da var det godt å ha noen man kunne gå til siden sammen med og prate litt sånn ordentlig godt med hverandre, sier hun. 

– Kaldsvettet og ble fysisk uvel

Underveis i oppholdet var det spesielt én øvelse som gjorde inntrykk på Berntsen. De skulle håndtere våpen og skyte på blink.

– I selve oppgaven så blir det helt grått. Jeg husker ingenting når jeg først skal skyte på blink. Men det som skjedde etterpå var at jeg fikk en reaksjon da jeg kom tilbake på kasernen. Jeg begynte å kaldsvette og ble fysisk uvel. Jeg fikk en reaksjon da jeg satt inne i «sync», hvor man da sitter inne i et rom og skal snakke om opplevelsen, forteller hun.

FIKK EN REAKSJON: Underveis i oppholdet på Kompani Lauritzen fikk Mona Berntsen en reaksjon etter en oppgave som innebar skyting på blink. Foto: Agnes Mogstad / GMN
FIKK EN REAKSJON: Underveis i oppholdet på Kompani Lauritzen fikk Mona Berntsen en reaksjon etter en oppgave som innebar skyting på blink. Foto: Agnes Mogstad / GMN

Mona Berntsen har jobbet som danser og koreograf og har i en årrekke delt scener med noen av verdens største stjerner, blant andre Justin Bieber og Madonna. Hun har bodd mange år i USA, og forteller at det er spesielt én hendelse som sitter i henne.

– Jeg har vært borti litt forskjellig. Vi var på turné og så var det en skyteepisode rett utenfor der vi var. Det var et supermarked, og jeg skulle egentlig kjøpe noe der, men så dro jeg fordi jeg ikke rakk det. Og tjue minutter etterpå var det en svær skyteepisode der hvor ni mennesker døde.

– Det er den følelsen av at bare tjue minutter tidligere så kunne jeg vært der, og jeg skulle jo, men det var en annen som dro meg andre vei og jeg tenkte: «Jeg går etterpå». Så det er tilfeldigheter og hvor skjørt livet er da.

– Har du fått bearbeidet det litt mer nå, eller?

– Jeg har bare tenkt mye på det nå at det er mye man som mennesker … Du kan tvinge hjernen til å glemme, men kroppen husker på en måte. Det ble en påminnelse om at man må jobbe gjennom ting som skjer.

– Genuine vennskap i voksen alder

Berntsen sier hun er veldig takknemlig for at hun hadde så fine mennesker rundt seg på Bømoen leir. 

– Mennesker som både ser deg og som tar vare på deg i en sånn setting. Vi er på TV og vi lager underholdning, men dette betyr noe veldig stort for meg. Og det tror jeg flere av oss har opplevelser på, på forskjellige plan, sier Berntsen.

På spørsmål om de skal ta vare på de nye vennskapene framover, så svarer de nye venninnene nærmest i kor: 

– Vi er en «sekt», sier de mens de smiler og utdyper:

– Vi er en gjeng med 14 mennesker. Man føler seg så heldig også. Man kan være i en profesjonell setting og være på jobb sammen, men det å komme ut derfra og tenke «åh, genuine vennskap i voksen alder», det setter jeg veldig stor pris på, sier Berntsen.