Make Skiforbundet Great Again

For sju år siden satt Petter Northug med en caps der det sto «MAKE SKIFORBUNDET GREAT AGAIN». 

Siden den gang har Skiforbundet hatt perioder med solid sportslig suksess, men likevel måttet håndtere et løpende bånd av kriser og konflikter. De har krangla med hele hoppleiren, alpinistene, media, flere svært profilerte langrennsløpere og egne sponsorer. 

En evig rekke av kriser og konflikter skader selvsagt omdømmet både blant sponsorer og publikum. Det er ikke akkurat en oppskrift på suksess og god stemning inn mot VM på hjemmebane. 

Den siste tiden ser vi imidlertid klare tegn på at Skiforbundet virkelig vil ta tak for å bedre sitt eget omdømme både blant utøverne sine og utad. 

Vi ser nå et Skiforbund som virker mindre firkantet og mer villige til å strekke seg for å samle troppene. Viljen til å inngå kompromisser og være fleksible for å få alle med på laget er et viktig steg i riktig retning. 

Det å få Johannes Høsflot Klæbo og Kristine Stavås Skistad tilbake under forbundets vinger er gull verdt inn mot VM i Trondheim. Sportslig sett er det en selvsagt en seier, men det er først og fremst enormt viktig for markedsføringen av Norges nasjonalsport. 

Alle skjønner at dette er de to utøverne som akkurat nå har størst kommersiell verdi. Endringene kom for sent til å få Lucas Braathen tilbake på laget, men det at de endelig kom til enighet med de øvrige alpinistene var også meget viktig.

Det sies at man av og til må bruke penger for å tjene penger. Skiforbundet gir fra seg litt av sin kommersielle kontroll over utøverne. Samtidig valgte de også å dekke advokatutgiftene alpinistene har hatt i forbindelse med konflikten. 

Nå ansetter de to store navn på trenersiden i langrenn. Marit Bjørgen og Pål Gunnar Mikkelsplass går inn i trenerteamet på kvinnelandslaget. Det er sannsynligvis en god investering både sportslig og omdømmemessig. 

Nå som Therese Johaug er i tenkeboksen når det gjelder comeback til VM i Trondheim, skader det heller ikke å hente inn skidronningas personlige trener og beste treningsvenninne som en del av laget som skal løfte norsk kvinnelangrenn opp av den gjørma de har vært i den siste tiden. 

Hvis Skiforbundet vil fri til publikum og styrke sitt eget omdømme, er det vanskelig å se for seg en mer perfekt ansettelse enn Marit Bjørgen. Med et lag som har Klæbo, Stavås og Johaug som frontfigurer og Bjørgen i kulissene er det sannsynligvis veldig mye lettere å overbevise næringslivet om at de bør bruke pengene sine på langrenn inn mot VM på hjemmebane. 

Sjansen for at Skiforbundet får den folkefesten de ønsker seg øker også når norsk langrenn først og fremst forbindes med gullkandidater og blide utøvere, ikke krangling, konflikt og svake resultater i sporet. 

Det er ikke gitt at dagene med vanskelige saker og krisehåndtering er forbi. Men vi ser nå konturene av et Skiforbund det er lettere å like.