Marius ville ikke leve: – Jeg angrer veldig

– Det var stunder hvor jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Man tenker at man i verste fall ikke kommer til å våkne neste morgen.

I en liten hybelleilighet i utkanten av Fredrikstad hiver Marius Hulsrøj i seg frokosten og rigger seg til foran datamaskinen. Gaming, toast og leskedrikken Faxe Kondi står på menyen.

Hjemme i egen stue mimrer 28-åringen titt og ofte tilbake til sine mørkeste dager som menneske. 

– Det kunne gått veldig mye verre, innrømmer han. 

For et halvt år siden brast han ut i gråt, ute av stand til å forstå hva som nettopp hadde skjedd. Tårene presser fortsatt på når han tenker tilbake på den tåketunge kvelden i oktober 2023. 

Han husker hvordan han slapp alt han hadde i hendene og kastet seg i en taxi da den emosjonelle beskjeden kom. 

Han hadde ventet i elleve år. Nå skulle han lage «et helvetes leven». 

Kort tid før ville det hele blitt avvist som en feberdrøm, en desperat og utopisk vrangforestilling kun reinspikka idioter klamret seg fast til. 

Så naiv var ikke han. Marius var og er realist. Livet har egentlig aldri gitt ham noen grunn til å være noe annet.

– Jeg drakk meg sanseløs 

Marius kom til verden en novemberdag i 1995 og ble født med ryggmargsbrokk. 

– Mamma har fortalt meg at jeg ble født med et stort hull i ryggen. Et åpent hull, som måtte sys. Jeg ble hasteoperert 16 timer gammel, forteller han. 

Komplikasjonene og sykehusinnleggelsene har vært mange. Totalt har han 25 operasjoner bak seg. 

– Det var en veldig tøff start på livet.

Han forteller om en barndom preget av mye mobbing. Det ble så ille at han til slutt ikke ønsket å dra på skolen lenger. 

– Mobbingen handlet om hvordan jeg snakker, og det at jeg har problemer med å uttale bokstaver. Jeg ble også mobbet for måten jeg gikk på. Før kunne jeg nemlig gå litt, forklarer han. 

I dag sitter han i rullestol. Det har han gjort lenge. 

Det koster å snakke om de vonde minnene fra barndommen. Da han ble myndig, begynte han å drikke alkohol for å bedøve sorg og dystre tanker. 

– Jeg drakk fra jeg var 18 til jeg var 26-27 år. 

– Hvor mye var det snakk om? 

– Det kunne være hver dag. 

– Mye? 

– Det var flere ganger hvor jeg drakk meg sanseløs. Hvor jeg ikke visste om jeg kom til å …

Han stopper opp. 

– Det var mye en periode …

– Jeg angrer veldig. Men det hadde bare skjedd så mye. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere alt. 

Han har alltid holdt en åpen og ærlig dialog med moren om drikkingen. Spesielt én ting har gjort ham redd når han reflekterer over måten han levde på. 

– At man i verste fall kunne drukket seg i hjel. Det tenker jeg mye på. Ikke den gang, men nå. 

Han er åpen om at det var stunder hvor han ikke ønsket å leve lenger. 

– Det må jeg bare være ærlig på. Det var veldig tunge tider, sier han.

Stemmeleiet er lavt. I dag er han på et helt annet sted, han har tatt et valg han er stolt av. 

– Jeg har kjent på det i ettertid. Det å bruke alkohol som et dempende middel, var ikke det lureste. 16. mai i fjor var sist gang jeg drakk, jeg har ikke rørt alkohol siden. 

Ryggmargsbrokk, mobbing og alkoholmisbruk. 25 operasjoner. Han kjenner på stolthet over hvordan han har kjempet seg gjennom livets utfordringer. 

– Jeg kriget meg gjennom det. Og ja, jeg er ganske stolt over å ha kommet meg gjennom de utallige timene med smerter. 

Han blir stille i to, tre sekunder. 

– Livet har ikke vært lett, bedyrer han. 

– Denne kvelden skal jeg faen ikke gå glipp av 

Selv om han har kjent på de mørkeste tanker, var det alltid ett lyspunkt som holdt motet til Marius oppe. 

Fredrikstad Fotballklubb. Klubben i hans hjerte. Lørdag møter de erkerivalen Sarpsborg 08 foran ham og 12.000 andre på en utsolgt Fredrikstad Stadion. 

De hvite og røde har vært gjennom en elleve år lang ørkenvandring i det norske divisjonssystemet siden nettopp Sarpsborg sendte dem ned i 2009. 

Den sagnomsuste kvelden har skrevet seg inn i historiebøkene som et mareritt for plankebyen og deres stolte fotballtradisjoner. 

– Det har gjort vondt. Lenge, forklarer han. 

2009 var også det året han sist gikk glipp av en tellende hjemmekamp for Fredrikstads fotballherrer. Det har vært viktig for ham å være på plass i gode, så vel som dårlige dager. 

– Er man FFK-supporter, så støtter man laget uansett hvordan det går, er hans klare beskjed. 

Kalenderen viste oktober 2023 da opprykket ble sikret i Bergen mot Åsane. Marius satt hjemme, han var i lykkerus og nærmest i vantro. Det som hadde virket utenkelig så lenge, var nå blitt en realitet. 

For første gang på elleve år skulle Fredrikstad spille på norsk fotballs øverste nivå. Så kom beskjeden om opprykksfesten på stadion. 

– Da jeg hørte det, ringte jeg en taxi med én gang. Denne kvelden skal jeg faen ikke gå glipp av, sa han til TV 2 den gang – og fortsatte: 

– I kveld blir det et helvetes leven! 

I dag er dommen klar: 

– Det var en fest som ikke går i glemmeboken med det første, sier han - før han forsikrer om at han feiret opprykket edru. 

Marius har som allerede nevnt startet et nytt liv nå, og vil ikke underdrive betydningen av det å ha en fotballkamp å se fram til når alt stormer rundt. 

– Fredrikstad har vært min redning. Det er her jeg føler at jeg kan få slappe av og være meg selv, sier han, og fortsetter: 

– Det å få et pusterom … Med tanke på den vanskelige tiden jeg hadde som barn, så betyr Fredrikstad alt for meg. Det betyr én for alle, alle for én. Det betyr kjærlighet, det betyr lidenskap. Det er alt.

Returen til Eliteserien har gått over all forventning, forklarer han. Sist helg dro aristokratene i land tre knallsterke bortepoeng mot Brann – og forlot byen mellom de sju fjell med illsinte bergensere på nakken.

I sesongens tredje batalje, mot Sarpsborg, håper Fredrikstad på tre nye poeng. 

Men: For mange, og i alle fall for Marius, betyr fotball langt mer enn seier og tre poeng. Han vil være der uansett. Ikke bare for lagets del, men også for hans egen. Det har livet allerede vist ham verdien av. 

– Jeg har funnet glede i FFK. Nå går det bare én vei, og det er oppover, smiler han – og avslutter:

– «Goodbye» til det dårlige liv!