– Jo vondere jeg har det, jo gladere blir jeg

Se Flandern rundt på TV 2 Direkte og TV 2 Play søndag fra klokken 09.30

– Han later som han er så ydmyk, men han har begynt å melde mer nå!

Jonas Abrahamsen bare ler avvisende av påstanden til lagkamerat Søren Wærenskjold - en mann som ikke er helt ukjent med å melde litt selv.

Men man kunne ha forstått om Abrahamsen hadde tøffet seg litt i dagene før Flandern.

For Wærenskjold vant kanskje biljardslaget på hotellet innimellom treningsøktene, men på sykkelen i 2024 er det Abrahamsen som for øyeblikket er eneren på laget.

– Det betyr mye for min karriere å vise at man faktisk har mulighet til å prestere blant de aller beste i verden når alt klaffer. Det gir mye motivasjon, og det gjør at man har litt mer troen på seg selv. De andre er faktisk ikke så mye sterkere når du gjør alt riktig, sier 28-åringen fra Skien.

Fra skremmende ulykke til Tour-jubel

Onsdag tok han en smått sensasjonell andreplass i generalprøven til Flandern rundt: WorldTour-rittet Dwars door Vlaanderen.

Det var Uno-X-lagets aller første pallplass i et endagsritt på sykkelsportens øverste nivå.

Resultatet kommer etter topp 20-plasseringer i Gent-Wevelgem og E3 Saxo Classic, samt en etappe i Tirreno-Adriatico han var 55 meter unna å vinne. 

Plutselig blir han nevnt i det internasjonale sykkelmiljøet som en outsider til Flandern rundt, selveste Flandern rundt, førstkommende søndag.

Oppturen i årets sesong kommer etter en relativt uvanlig og dramatisk reise de siste årene:

- For fire år siden bestemte han seg for å legge på seg nesten 20 kilo for å bli en bedre syklist

- På treningssamling i Spania i januar i fjor holdt han på å miste livet

- Han var overraskelsesmannen på Uno-Xs Tour-lag i fjor, og vartet like så godt opp med en tredjeplass

Og det er ikke bare sykkelpressen som er overrasket over fremgangen han nå viser i slutten av 20-årene:

– Jeg er litt overrasket selv over å ha tatt så store steg. Jeg tror nivået har vært der, men at jeg har blitt smartere, mener han.

– Mitt største problem som syklist

«Smartere» handler i Abrahamsens tilfelle om to ting: 1) bruke kreftene riktig, og 2) bruke hodet riktig.

Det første er på papiret enklest.

Wærenskjold beskriver energiniåvet til Abrahamsen som «sinnssykt», og mang en TV-tittet har de siste 12 månedene latt seg fascinere av en rytter som tilsynelatende aldri blir sliten.

Mange har nok kanskje også latt seg frustrere over at kreftene ikke alltid blir omsatt i tellende resultater.

– Mitt største problem som syklist er at jeg alltid er gira på å bruke mye krefter, sier han ærlig.

– Jeg har alltid visst at jeg har hatt et potensial, men jeg har slitt med å bruke kreftene på best mulig vis. Så det er gøy å vise at jeg kan være litt kald noen ganger også, sier han, med henvisning til andreplassen i Dwars door Vlaanderen. 

I finalen lot han de andre i gruppen tette mange av lukene - luker han tidligere fort hadde brukt krefter på å tette selv.

– Jeg føler jeg har tatt litt steg på det området og fått veldig god hjelp fra laget. Jeg får gode innspill fra sportsdirektørene og andre ryttere. Man kan selvsagt alltid bli sterkere, men for meg er det vel så viktig med det taktiske og det å være kald. Får jeg til det, kan jeg kjempe om de aller øverste plassene. Det er gøy å vite at potensialet er der om jeg er smart nok.

– Glad i å ha det vondt

Med den fysiske styrken og taktikken på plass, er det bare det mentale som gjenstår av puslespillet. 

Der har Skiensgutten, som har syklet for Uno-X siden oppstarten i 2017, alltid hatt en forse, skal man tro trenere og utøvere tett på Abrahamsen.

På spørsmål om hvor han henter alle kreftene fra, blir han først svar skyldig, før han resonnerer seg frem til at det mest av alt handler om innstillingen.

–  Jeg liker å være positiv og ha en positiv innstilling til alt jeg gjør. Jeg prøver å stenge all negativ energi ute. Og så er jeg jo veldig glad i å trene og ha det vondt selv. Jeg er egentlig glad i å ha det vondt. Jo hardere jeg har det, jo gladere blir jeg, forklarer han.

For å eksemplifisere det, forteller han at han alltid syklet på det aller tyngste giret som liten gutt. 

Målet: Å hele tiden få det så tungt som mulig.

– Det handler litt om det mentale. Når man har gått «all in», så får man en god følelse etterpå. Om alt skal være lett, så får du ikke samme positive følelse etter økt. Men om du har det hardt og vondt, så vil opplevelsen etterpå bli mye bedre, forteller han.

– Jeg satt igjen med en kjempegod opplevelse i Dwars door Vlaandren, og det er den følelsen jeg alltid jakter.

Førstereis i Flandern

Utfordringen søndag er større enn den som ventet ham på veien til andreplass onsdag.

Distansen er lengre, bakkene flere, konkurransen enda hvassere.

Abrahamsen får frie tøyler, ved siden av Alexander Kristoff og Rasmus Tiller, til å kjøre for egne muligheter, og listen legges ikke lavt.

– Mathieu van der Poel blir vanskelig å hanskes med, men jeg tror det kan være mulig å kjempe om en topp ti-plassering om man treffer på inngangen til de viktige partiene. Spesielt ved å komme seg i forkant i et brudd, slik at man kommer seg litt billig inn på de kritiske partiene. Da tror jeg mye er mulig, sier han.

Abrahamsen har aldri syklet Flandern rundt før, men har brukt dagene i forkant av rittet til å gjøre seg kjent med Koppenberg, Oude Kwaremont, Paterberg og de andre bakkene som gjør rittet til noe av det største en syklist kan mestre.

Det er ikke uten grunn at rittet er et av fem i sykkelsporten som omtales som et «monument».

– Jeg vil bli veldig fornøyd med en topp ti-plassering i et «monument» med alle de beste på start. Om vi får en topp ti som skal, så skal vi være veldig fornøyde, avslutter han.