– Flere får ikke den hjelpen hjemme

Det er stille i hallen på Melkeplassen i Bergen. Men i to rom i 2. etasje er det full aktivitet. Flere barn kommer direkte fra skolen, og selv om lek med ball frister, må de pent vente.

Først serveres det mat. Laks og pastasalat går ned på høykant. Så er det tid for lekser.

– Vi skal ikke bare være en klubb der barn lærer seg basketball. Vi utvikler faktisk mennesker.

Behov for oppfølging

Det sier Sandra Ninzima. 39-åringen er leder for Frøyas leksehjelp-prosjekt. 20 barn benytter seg av tilbudet som har vært tilgjengelig for klubbens medlemmer i ett år.

– Det er ikke sikkert de har fått med seg det de skal, og så blir det vanskelig etter hvert. Men når de begynner å jobbe og mestre, så føler de at de kan noe, sier Ninzima til TV 2.

Bergenslaget kjemper i toppen av BLNO, men å bidra til at barn og unge forstår viktigheten av skolearbeid og utdanning, er minst like viktig som toppidrett.

– Vi merket jo da vi satte i gang med dette at det er en del i klubben som har behov for mer oppfølging enn vi så for oss, sier daglig leder i Frøya Basket, Baard Stoller.

– Utdanning er nøkkelen

– Dette går det an å heie på, sier Lubna Jaffery (AP) til TV 2.

Vi møter kultur- og likestillingsministeren i Sarpsborg, der hun deltar på et innspillsmøte om deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter.

Statsråden smiler godt når hun får se reportasjen om Frøyas leksehjelp-prosjekt.

– Dette viser en barriere som ikke nødvendigvis bare handler om økonomi, men som handler om forståelsen av det viktige felleskapet som finnes utenfor skolen. Mange har pekt på koblingen mellom skole og fritidsaktiviteter, og her er et eksempel på at dette får de til.

– Bare det å lage en aksept i klubben for at det å jobbe med skolearbeid er en positiv ting, i stedet for at man ser på idretten som den store positive tingen. Det er utdanning som er nøkkelen i fremtiden for å få seg en god jobb, sier Stoller.

Fravær i skolen øker

Det er en konsentrert gjeng som jobber med lekser i Frøya-hallen. Ninzima har kontroll med god hjelp fra flere av klubbens elitespillere, som er på plass som mentorer.

– Det er litt sånn at jeg må få inn min indre lærer, på en måte, sier Frøya-spiller Christopher Dalland til TV 2, mens han hjelper flere med å regne ut brøk.

Tall viser at fraværet i grunnskolen øker i Norge. Leksehjelp-prosjektet skal sørge for at Frøya-barna både henger med og blir inspirert til å fullføre skolegangen.

– Det at man fokuserer på utdanning og at man klarer å sette seg i en situasjon der disse ungdommene etter hvert skal gjøre noen valg. Og at de faktisk kan velge hva de har lyst å gjøre i stedet for at man ikke har klart å gjennomføre skolegangen på en god måte, og dermed ha begrenset med valgmuligheter, sier Stoller.

– Burde skole og idrett samarbeidet tettere?

– Det sier i hvert fall de vi har møtt her i Sarpsborg i dag. Flere sier at det samarbeidet må bli mye tettere og mer integrert. Så skal ikke jeg konkludere i dag. Dette eksempelet er jo noe som kanskje viser at her har vi muligheten til å lykkes, sier Jaffery.

Ninzima håper og tror at leksehjelpen og samholdet i Frøya-hallen vil gi gode resultater i årene som kommer.

– De har skole, og de har oss. Det er en stor familie. Så jeg tror ikke de kommer til å droppe ut. De føler seg inkludert. Det er ikke sikkert de ser hvor viktig det er nå, men det er kjempeviktig for fremtiden deres. De blir vant til å jobbe, sier Ninzima.

– Trenger noen som kan pushe

Og Ninzima vet hva det betyr å jobbe for å nå målene sine. Som 19-åring flyktet hun fra Burundi til Norge.

– Jeg hadde ikke noe nettverk. Jeg kunne ikke språket og systemet. Men det jeg visste da jeg kom hit var at jeg måtte få det til. Jeg måtte få meg en utdanning slik at jeg kunne få meg en jobb.

Det er liten tvil om at Ninzima, som har en master i molekylærbiologi fra universitetet i Bergen, er et godt forbilde for jentene og guttene som kanskje strever litt ekstra med leksene.

– Når jeg ser disse ungene her vil jeg at de skal tenke at de kan klare dette, siden jeg har klart det med min bakgrunn. De trenger bare noen som kan pushe litt. Flere får ikke den hjelpen hjemme.

– Vil at de skal gidde

Leksehjelpen er derfor ekstra viktig for barna som av forskjellige årsaker ikke får tilstrekkelige bidrag på hjemmebane.

– Jeg tror vi har over 30 nasjonaliteter i klubben, og det er veldig positivt. Når det gjelder utfordringer rundt leksehjelpen, så har man kanskje noen foreldre som gjerne ikke er så sterke i norsk. Som da har noen begrensninger i hvor mye de kan hjelpe barna sine med skolearbeidet. Der håper vi at vi kan være en bidragsyter, sier Stoller.

For prosjektlederen er det viktigst at elevene gjør sitt beste.

– Det er et uttrykk jeg hater, og det er «jeg gidder ikke». At barna sier at de ikke gidder. Jeg vil at de skal gidde, for da kan de få til mye. Det skal være kjempekult å være smart. Og de er smarte, sier Ninzima.

– Verdt å lytte til

Kultur- og likestillingsministeren ser mange grunner til at Frøya Basket er inne på noe svært positivt for sine medlemmer.

– Dette eksempelet viser jo at det er veldig mange barn som har innvandrerbakgrunn, jeg har selv innvandrerbakgrunn og vet at i en del innvandrermiljø, så ser man nødvendigvis ikke verdien av å delta på fritidsaktiviteter, sier Jaffery.

– En ting er fraværsproblematikk i skolen, vi ser også at det er fraværsproblematikk i kulturlivet og i idrettslivet, så dette tror jeg er en vinn-vinn-situasjon for begge deler. Så er det klart at vi må hente inn kunnskap for å se på hvilke tiltak som vil fungere best, men her har de gode resultater og det er det verdt å lytte til, fortsetter Jaffery.

Og selv om lekser kanskje ikke er barnas favorittaktivitet, er hjelpen fra Ninzima og spillerne på A-laget, samt en gulrot på slutten av dagen, nøkkelen til suksess.

– Det blir veldig mye lettere med lekser. Jeg synes det er bra å tenke på at man får en premie når du spiller basketball etter å ha gjort brøken, sier Yasmin, som er et av barna på leksehjelpen.