– Synd at vi får så mye hat

Om et par måneder går sceneteppene opp på Europas største musikkscene. Når Eurovision går av stabelen i Malmö Arena den 7. mai, er Israel blant deltagerlandene.

Etter at European Broadcasting Union (EBU) kunngjorde at det er uaktuelt å utestenge Israel fra konkurransen, har det blitt møtt med både sinne, glede, og flere opprop om boikott.

Men foreløpig har ikke ønskene om boikott ført frem. Tirsdag kveld skal Israel velge hvem som skal stå på scenen og representere landet i mai.

Dette er finalistene

Krigen mellom Hamas og Israel har satt sitt preg også på Eurovision-festen i Israel.

Etter at krigen brøt ut den 7. oktober, ble den israelske kringkasteren Kan nødt til å utsette den interne konkurransen frem til november.

Tirsdag 6. februar er det tid for å stemme frem en vinner blant fire finalister; Or Cohen, Eden Golan, Mika Moshe, og Dor Shimon.

– Dette er tiden for å formidle et budskap om hva skjedde 7. oktober og hvor sterke vi er. Vi må bruke skjermtiden vår på å vise hva som har skjedd og hva som vil skje. Det er synd at vi får så mye hat, sier Cohen til den israelske statsavisen Mako.

Det virker som alle artistene er innstilt på å bruke en eventuell seier til å spre et budskap.

– Vi kommer for å formidle et budskap, for å vise landet vårt, hvem vi er, sier Golan.

Artistene i Eurovision må følge strenge regler. Blant annet kan ikke låtene overskride tre minutter.

– Disse tre minuttene, når så mange mennesker ser på deg, er et stort privilegium og du bør bruke det på best mulig måte, poengterer Moshe.

Dor Shimon, den eneste mannlige artisten i årets finale, forklarer til den israelske avisen at tiden hans i hæren og kjærligheten hans for Israel vil skinne gjennom i fremførelsen hans.

Men han er ikke så opptatt om han vinner eller ikke.

– Dette er landet mitt, jeg har ingen steder å gå. Det spiller ingen rolle om jeg vinner eller ikke, jeg vil uansett representere oss i enhver situasjon. Vi må støtte landet i årevis. Eurovision avsluttes om en dag eller to, målet er å sette varige spor.

Vinneren velges gjennom musikkonkurransen «Next Star», før et utvalg av musikere skal velge hvilken sang vinneren skal synge i Eurovision. Sangen vil ikke bli kunngjort før i mars.

Et av kravene den israelske kringkasteren har i år, er at sangene må inneholde hebraisk. Eurovision droppet regelen om at alle land måtte sende bidragene sine med sanger sunget på morsmålet i 1999.

Israel mener imidlertid det aldri har vært viktigere å synge på hebraisk på grunn av den økende antisemittismen i verden, ifølge Times of Israel.

700 klager til NRK

NRK har mottatt 700 klager på Israelsk deltakelse i Eurovision, melder Kampanje.

Da kringkastingsrådet hadde møte i januar hadde det kommet i underkant av 100 klager. 45 av disse ble behandlet på møtet, mens resten skal behandles på neste møte den 29. februar.

Altså har de mottatt ytterligere 600 klager om Israels deltakelse på under en måned.

Klagene begrunnes med EBUs uttalelse om at det ikke er aktuelt å stenge Israel ute fra konkurransen. Også NRK har gitt klar beskjed om at en kulturell boikott er uaktuelt.

Under alle de tre delfinalene i Melodi Grand Prix (MGP), så vel som finalen, har propalestinske demonstranter møtt opp utenfor lokalene i Oslo og Trondheim.

Israelsk artist for Luxembourg

Dersom det skulle bli en boikott, utestengelse, eller at Israel selv velger å trekke seg, vil de likevel være representert under årets Eurovision-finale.

Luxembourg er nemlig med for første gang på 31 år. Landet har vunnet fem ganger tidligere, sist gang i 1983.

I år sender de den israelske artisten Tali Golgerant med sangen «Fighter».

– Hei Europa, jeg heter Tali, og jeg gleder meg til å være med i Eurovision i Malmö i 2024, sier hun i en video publisert på X.