Slår tilbake mot Mehl

TV 2 har i en rekke saker avslørt at mektige russere eier hytter nær militære områder i Norge.

I slike tilfeller peker Justisdepartementet på Forsvaret – og sier det er deres jobb å vurdere om eiendommene kan true norsk sikkerhet. 

– Dersom Forsvaret for eksempel mener at hytter eller spesifikke eiendommer bør være underlagt restriksjoner, så har vi nå mulighet til å gjøre det, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til TV 2 etter avsløringene.

Justisdepartementet viser til en endring i sikkerhetsloven fra juni 2023. Den krever at virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, som Forsvaret, skal identifisere og varsle om eiendommer som kan være sikkerhetstruende.

I et intervju med TV 2 slår Forsvaret tilbake.

Varsles av PST

– Er det mulig for Forsvaret å ha kontroll over hvem som eier i nærheten av deres skjermingsverdige objekt?

– Nei, vi har ikke det. Det er det andre aktører som må ha kontroll på.

Det sier Eystein Malkenes Kvarving, kommunikasjonssjef i Forsvaret.

I dag er det slik at Forsvaret blir varslet av PST – dersom PST mener at det er grunn til det, sier han.

– Det er ikke vår oppgave å følge med på etterretning i Norge, sier Kvarving.

– Det er riktig at det ikke er opp til Forsvaret å bestemme hvem som kan eie hvor, skriver Camilla Fosse, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, i en e-post.

Hun skriver også at PST er ansvarlig for innenlands etterretning, men at Forsvaret skal vurdere om enkelte eiendommer kan være en sikkerhetsutfordring.

– Virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, skal foreta en vurdering av risiko for å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige for å beskytte egne objekter, og denne vurderingen skal inkludere eiendom som på grunn av sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur.

Sikkerhetshull

PST har i flere år advart om at Russland kjøper strategisk plassert eiendom i Norge, blant annet nært forsvarsanlegg. 

Flere peker på at regelverket rundt utenlandske eiendomskjøp i Norge har store sikkerhetshull. 

TV 2s kartlegging viser at endringen i sikkerhetsloven i juni 2023, der virksomheter plikter å identifisere og varsle om eiendommer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, er det eneste tiltaket som har trådt i kraft siden Støre-regjeringen tiltrådte. 

– Har Forsvaret måtte gjøre noe nytt etter det nye regelverket?

– Ikke noe spesielt. Vi følger hele tiden med på gjeldende regler og reviderer sikkerhetsarbeidet vårt løpende opp mot truslene som til enhver tid kan true vår sikkerhet, sier kommunikasjonssjef Eystein Kvarving. 

– Er Forsvaret rustet for å drive denne form for sikring og kontroll av eiendom? 

– Jeg tenker at dette er et tema under utvikling. Jeg tror Bergen Engines-saken var en vekker, som viste at det er mange sider med oppkjøp som det er viktig at Norge følger med på. 

– Hvilke verktøy har dere for å sikre virksomheten? 

– Vi kan fysisk skjerme ting, og vi har gode prosedyrer på å ha områder hvor det blant annet skal kunne snakkes om gradert informasjon, eller oppbevare høyt gradert datautstyr.