Snart skjer en stor bitcoin-endring – dette bør du vite
Hvert fjerde år skjer det en dramatisk endring i tilgangen på bitcoins, og nå nærmer det seg igjen. Bør du kjøpe, selge eller sitte stille i båten?
2024 har startet med to store hendelser for bitcoin (BTC) - verdens første og mest kjente kryptovaluta.
I januar ga amerikanske myndigheter grønt lys for handel med bitcoin-produkter gjennom børsnoterte fond (ETF-er). I praksis ble det like enkelt å investere i kryptovalutaen, som å handle aksjer på Nordnet.
Så, 11. mars satte bitcoin ny rekord med verdi på over 73.000 dollar - eller 777.000 kroner etter den dagens kurs.
Nå i midten av april skjer den tredje store hendelsen - nemlig den store halveringen.
– Dette er veldig stort. I likhet med sommer-OL, så er dette noe man gleder seg til hvert fjerde år, sier senioranalytiker Vetle Lunde i kryptoanalyse-selskapet K33 Research.
Her er forklaringen
Så hva er denne halveringen, og hvordan kan den påvirke bitcoin-prisen fremover?
Krypto kan fremstå vanskelig og teknisk, men kort fortalt betyr den store halveringen at man kutter antall bitcoins som blir produsert med 50 prosent.
Enda mer konkret - hvert fjerde år halveres mengden nye bitcoins som blir gravd frem av digitale dataparker eller privatpersoner, og deretter ført ut i markedet.
– Tenk på det som en gullgruve, som gradvis tømmes for gull. I starten er gruven full av gull, men etter lengre gruvedrift blir tilgang på gull i gruven knappere og knappere. Det samme skjer nå i bitcoin, og færre nye mynter i sirkulasjon kan ha positiv effekt for markedet, sier Lunde.
– Når kommer effekten, tror du?
– Historisk sett har man sett at halveringen har gitt høyere pris på lang sikt. Det skjer ikke nødvendigvis så mye de første dagene, men etter 100 eller 200 dager har man tidligere sett en positiv effekt.
– Forutsigbar pengepolitikk
Halveringen skjer altså hvert fjerde år, og er en funksjon som ble hardkodet inn av bitcoin-skaper Satoshi Nakamoto.
Man vet fremdeles ikke hvem som laget kryptovalutaen, og Nakamoto er et pseudonym for personen eller utviklergruppen som laget bitcoin i 2009.
Målet med begrensningen er blant annet å sikre at det aldri vil eksistere mer enn 21 millioner bitcoins, og hindre inflasjon.
– I motsetning til nasjonale valutaer som kroner og dollar, der sentralbankene setter inflasjonsraten ut ifra hvor mye penger som produseres, styres kryptovaluta av datamaskiner og algoritmer. Det gir en helt tydelig og forutsigbar pengepolitikk, sier Torkel Rogstad.
Han er kryptoekspert og leder for meglerhuset Bare Bitcoin. Rogstad mener forutsigbarheten er utelukkende positiv.
– Til forskjell fra et rentemøte i Norges Bank der finansanalytikere nesten spår i kaffegruten for å forutse hva som kan skje med økonomien, er bitcoin forutsigbar. Alle vet hva som vil skje, og når det skjer.
Skjer i april
Ekspertene tror den store halveringen skjer rundt 19. eller 20. april. Jo nærmere en kommer datoen, jo sikrere blir tidspunktet.
Årsaken til omtrentligheten er at halveringen først trer i kraft når det har kommet en viss mengde data i blokkjeden. Tenk på det som antall transaksjoner i en digital regnskapsbok.
– Den interne klokka i bitcoinsystemet styres altså ikke av timer og minutter, men bitcoin-blokker. Disse kommer hvert tiende minutt, og halveringen skjer på et spesifikt blokktidspunkt, sier Rogstad.
De første fire årene etter bitcoin-lanseringen i 2009 fikk graverne 50 BTC i belønning. Deretter ble betalingen kuttet til 25 BTC, og deretter 12,5 BTC.
I dag er betalingen 6,25 bitcoin, men i april kuttes denne altså til 3,125 BTC.
I år 2140 regner man med å nå det maksimale antallet på 21 millioner bitcoins i markedet.
Ifølge Rogstad og Lunde er det mye entusiasme, forventninger og glede blant verdens kryptointeresserte hver gang halveringene skjer.
– Det blir som en fireårig seremoni der hele kryptoøkonomien ser frem til neste halvering, sier Lunde.
Klare råd
Så hva bør du gjøre, hvis du er interessert i krypto og vurderer å investere?
– Først og fremst bør man ikke være utålmodig. Ofte er halveringene litt skuffende i øyeblikket de skjer, og tiden etter kan være preget av usikkerhet med voldsomme prisbyks i ulike retninger, sier Lunde.
Han oppfordrer uansett til å tenke langsiktig.
– Det er best å sitte stille i båten og holde på bitcoins-ene. Hvis man ennå ikke har kjøpt seg inn, kan det kanskje være spennende å kjøpe forsiktig. Krypto er uansett ikke noe man bør ha alle pengene sine i, sier han.
Den digitale valutaen er kjent som noe av det mest risikable man kan investere i på kort sikt, grunnet store svingninger.
Nå selger Cato (31) krypto-riggen – og han er ikke alene
Rogstad er også krystallklar på at langsiktighet er nøkkelen.
– Hvis man kun tenker å investere frem til halveringen om to uker, så er det altfor kort tidshorisont. Da er det mer fornuftig å kjøpe med mål om neste halvering i 2028.
– Man må ha is i magen og ikke la seg påvirke av kortsiktige hendelser. Det er umulig å si akkurat hva som vil skje. Bitcoin gjør mye rart i korte tidsrom, men har hatt en tendens til å stige på lengre sikt.
For sent ute?
Samtidig som mange lurer på om bitcoin-prisen kommer til å gå opp eller ned som følge av halveringen, er det også et spørsmål om prisen allerede er justert.
– Kan det være at halveringen allerede er priset inn i markedet, og at det ikke vil skje noe?
– Det er den store uenigheten man alltid har rundt bitcoin. Man stilte det samme spørsmålet før ETF-avgjørelsen og ved tidligere halveringer, og det er alltid vanskelig for markedet å finne den riktige prisen, sier Lunde.
Senioranalytikeren tror både tilbuds- og etterspørselssjokk er mulig.
– Men markedet har nok forsøkt å prise inn halveringen, og det kan være årsaken til stabiliseringen den siste måneden.
Rogstad sier det blir enkelt å tenke at prisen skal opp fordi produksjonen halveres.
– Det er veldig mange som er opphengt i dette, men alle som er interessert i bitcoin vet om halveringen og vet hva som skjer. Det er ikke nødvendigvis prisoppgangen som er interessant, men rett og slett at dette er et tydelig bilde på bitcoins pengepolitikk.