Rapport: Er du fattig, er det fem ganger så stor risiko for å dø ung

– Alle skal ikke leve like liv, men vi må som samfunn gjøre alt vi kan for at alle skal få de samme livssjansene. 

Ordene tilhører generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.

Sammen med Helsedirektoratet har de fått gjennomført en større undersøkelse av sammenhengen mellom økonomiske og sosiale forhold, og sykdom og for tidlig død. 

Sammenhengen mellom tjukkelsen på lommeboka og hvor godt og lenge du lever, handler ifølge Gerhardsen om flere politiske områder og krever sammensatte løsninger.

– Dette inkluderer innsats på områder som barns tidlige utvikling, skole og utdanning, arbeidsmarked og arbeidsmiljø, inntekt og fattigdom, bolig og lokalsamfunn, helseatferd og helsetjenester, og demokrati og inkludering.

Fattige dør tidligere 

Dette skriver hun i en rapport som offentliggjøres hos Helsedirektoratet onsdag. 

Det er forskerne Kristian Heggebø og Kjetil van der Wel ved OsloMet som har analysert for tidlig død blant nordmenn i aldersgruppen 30 til 69, i perioden 2017 til 2019. 

De har funnet ut at sosiale forskjeller som årsak til for tidlige dødsfall, først og fremst handler om årsaker som kan forebygges og behandles, altså unngåelige dødsfall. 

Sykdommer og lidelser som er vanskelig å gjøre noe med, finnes det nesten ingen forskjeller om man sammenligner med utdanning og inntekt. 

Hovedfunnet i forskningen er at den tidelen av befolkningen med lavest inntekt har fem ganger høyere sannsynlighet for å dø tidlig av sykdommer som kan forebygges, sammenlignet med den tidelen med høyest inntekt.

– Det er både urettferdig og uakseptabelt at ulikhetene først og fremst finnes for død og sykdom vi som samfunn kan forebygge eller behandle. Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med dette. De sosiale ulikhetene kan nok ikke elimineres, men de kan utvilsomt reduseres, sier Mina Gerhardsen. 

Rapporten peker blant annet på at lav økonomisk status ofte kan bety perioder med arbeidsledighet, eller typer arbeid som er fysisk eller psykisk utmattende, og at en usikker økonomisk situasjon er stressende og slik belastende for helse. 

Arbeidsforhold i lavinntektsyrker kan være monotone og ubekvemme, og skift- og nattarbeid kan være søvnforstyrrende. 

– Dyr bolig, godt for helsa

Også de som mottar trygdeytelser eller sosialhjelp, er behovsprøving og dialog med hjelpeapparatet åpenbare kilder til stress og usikkerhet. 

Om man har lav inntekt, er risikoen større for at man bor i en bydel med dårlig luftkvalitet, og at boforholdene kan innebære fukt og kulde. 

De som har høyere inntekt, vil kunne kjøpe seg bolig med høyere standard og tilgang til grønt- og friluftsområder med god luftkvalitet. 

Forskerne peker på sammenheng mellom livsutfordringer som betalingsproblemer vil kunne føre til kroppslige reaksjoner som høy puls, høyt blodtrykk eller endret hormonproduksjon. Disse kroppslige reaksjonene kan igjen bidra til en rekke sykdommer og lidelser, som i ytterste konsekvens er dødelige.

– Trening kan forverre helsen

Kosthold og livsstil er også et avgjørende skille mellom rike og fattige når det kommer til helse og levealder. De er de meste ressurssterke som har kuttet røyken først. 

– Bruk av tobakk og alkohol kan være en mestringsmekanisme for personer som sliter med betalingsproblemer, samlivskonflikt eller andre stressende situasjoner, skriver Heggebø og van der Wel i rapporten.

Dette er bare noen av sammenhengene forskerne har analysert. Ja, selv ikke trening trenger å være gunstig for helsa, om du er fattig. 

– Det er for eksempel enklere å få utbytte av trening for en med kontorjobb og fleksibel arbeidstid. For en med skift- og nattarbeid, eller arbeid preget av lange dager kan det tenkes at en treningsøkt ikke bidrar positivt. I verste fall kan mosjon bidra til å bryte kroppen ned enda mer, skriver de. 

– Politikerne kan handle

De mener funnene i rapporten tyder på at sosiale og økonomiske ulikheter som fører til for tidlig død er er samfunnsskapt, og at politikerne og helsevesenet har et omfattende handlingsrom for å redusere helseulikheten i Norge. 

Generalsektæren i Nasjonalforeningen for folkehelsen har en klar beskjed til politikerne.

– For hvert trinn nedover på den sosioøkonomiske stigen, øker sannsynligheten for å dø for tidlig av årsaker som kan forebygges eller behandles. Når forskerne finner at de sosiale ulikhetene først og fremst finnes for unngåelig, betyr dette at ulikhetene er knyttet til hvordan vi har innrettet samfunnet vi lever i, sier Mina Gerhardsen.