Politiet må la alvorlige saker ligge: – Krise er den nye hverdagen
Politifolk sykmelder seg, og vurderer å slutte etter drapsbølge i Norge. Nå slås det alarm om konsekvensene.
– Det er mange som er slitne, rett og slett, sier operasjonsleder Kjartan Waage til TV 2.
Han er hovedtillitsvalgt i Innlandet politidistrikt, som nå håndterer fem drapssaker samtidig.
De mange drapene som har rystet distriktet har gitt de ansatte mer enn nok å holde i.
Blir sykmeldt
Mange ressurser og politifolk går med til å etterforske disse sakene. Da må de som står igjen jobbe enda mer.
– Rett før påske begynte det å dukke opp sykmeldinger knyttet til overbelastning. Folk er utslitte. Det er et økende problem og det er bekymringsfullt, sier Waage.
Han får støtte fra Politiets Fellesforbunds lokallagsleder i Sør-Øst, Jon Edward Torp.
Politidistriktet har fått tre drapssaker i år, nå sist med trippeldrapet Ål. I tillegg presser flere andre drapssaker.
– Det er krevende for gruppene som blir satt ned til å etterforske selve drapene. Men det blir også en belastning på resten, sier Torp.
De to forteller at distriktene allerede er rammet av harde nedbemanninger, og få ressurser.
Må droppe andre saker
Og det er ikke bare de ansattes helse som står på spill.
De mange drapssakene gjør at etterforskning av andre alvorlige saker må vente.
– Jeg synes det er trist. Det går ut over motivasjonen at vi har alvorlige saker som vi ikke kan røre. Vi sitter på mye informasjon i alvorlige saker som vi ikke får gjort noe med, sier Waage.
Torp forteller at mange forskjellige typer saker blir rammet nå.
– Mindre voldssaker, hverdagskriminalitet, tyverier, bedragerier, og nettkriminalitet. Dette er en type saker som oppleves inngripende for dem som blir utsatt for det, men som det er lite eller ingen kapasitet til å få gjort noe med, sier han.
Han forteller at mange politifolk gjerne skulle gjort enda mer.
– Den følelsen av å gå hjem fra jobb og ikke føle at du har fått gjort nok, det sliter på selvbildet.
Frykter konsekvensene
De tillitsvalgte frykter at dette i verste fall kan føre til at det skjer alvorlige forbrytelser som kunne ha vært unngått.
– I verste fall kan det skje. Jeg håper ikke at det skjer, men i verste fall kan det bli konsekvensen, sier Kjartan Waage til TV 2.
På direkte spørsmål om han er redd for at det skal skje drap politiet etterpå føler de kunne ha avverget, svarer han at det ikke hadde overrasket ham slik situasjonen er nå.
– Vi kan føle på utilstrekkelighet av at vi ikke er til stede for dem som har behov for oss, sier Waage.
Veldig mye av politiets arbeid er forebyggende. Målet er å stoppe kriminalitet, vold og drap før det skjer.
– Dette er en av tingene som blir prioritert ned når vi får alvorlige saker som krever mye ressurser, legger Torp til.
Han forteller at utfordringene vil fortsette. Det tar mye tid og ressurser og etterforske drap.
– Jonas-saken (drapet på Jonas Aarseth Henriksen, jour.anm.) er for eksempel fortsatt pågående med mye ressurser som brukes. Den type saker varer lenger, sier Torp.
– Krise er nye hverdagen
De to tillitsvalgte mener ressursproblemer i politiet er et økende problem. Det at flere drapssaker suger enda mer ressurser bare gjør vondt verre.
Waage mener distriktet har altfor få folk på jobb.
– Jeg har jobbet operativt i mange år, og har sett at vi bare har mindre og mindre mannskap ute.
Han forteller at distriktet stadig kutter ansatte, og at unge politifolk får korte, midlertidige kontrakter for å ta arbeidsoppgaver unna.
– Krise er den nye hverdagen vår, sier Waage.
Torp forteller at mange i distriktet hans vurderer å slutte som politi.
– Det er mange flere som nå vurderer å bytte beite og gjøre noe annet, sier han.
– Veldig alvorlig
De polititillitsvalgte får støtte fra leder i justiskomiteen, Helge André Njåstad (Frp). Han deler deres bekymring.
– Dette har vært en varslet situasjon fra politiet lenge.
Han mener kriminaliteten i samfunnet vil stige, når politiet må prioritere hardere og mener det haster at regjeringen kommer på banen.
– Regjeringen bør legge flere milliarder ekstra inn i politiet, slik at de kan gi jobb til de nyutdannede, og ha nok ressurser til å ta tak i sakene som blir anmeldt.
Justisminister Emilie Enger Mehl har tidligere fått kritikk for å ikke ta den økende kriminaliteten i Norge på alvor. Njåstad mener regjeringens politipolitikk er feilslått.
– Det er helt feil av regjeringen å nedprioritere politiet i den situasjonen vi står i. Det er mer kriminalitet, både ungdomskriminalitet, familierelatert kriminalitet og et usikkert verdensbilde nå, sier han.
Han mener det er farlig når politiet er nødt til å prioritere vekk saker man gjerne skulle gjort noe med.
– Det er veldig alvorlig når man hører om at man på prioriterer vekk voldtektssaker og bekymringsmeldinger. Vi ser at mange av de sakene som nå er blitt store alvorlige saker, kanskje kunne vært avverget hvis man hatt tatt bekymringsmeldinger tidlig på alvor og hadde hatt ressurser til å gjøre noe med det, sier Njåstad.
– Stor forståelse
Statssekretær i justisdepartementet, Sigve Bolstad (Sp) er forelagt bekymringen fra de tillitsvalgte.
Han sier regjeringen tar dem på alvor.
– Når man får så mange sånne tragiske hendelser etter hverandre, har vi stor forståelse for at det tilspisses ytterligere, både i forhold til bemanning og økonomi, sier han.
Han kjenner seg likevel ikke igjen i kritikken fra Fremskrittspartiet om at regjeringen har nedprioritert politiet.
– Vi har økt budsjettene, der er tallene klare. Nå har vi også bedt Stortinget om 635 millioner kroner til politiet. Politidirektoratet har sagt at dette vil bidra til å lette på situasjonen. Også er det alltid en diskusjon rundt om det er nok.
Bolstad forteller at han har dyp medfølelse for ofrene og lokalsamfunnene i de mange drapssakene som har preget landet de siste månedene.
Nå har Regjeringen har satt i gang arbeidet med å sette ned en partnerdrapkommisjon som skal jobbe for å forhindre vold i nære relasjoner.