Får hverdagen tilbake:
– Tøft å se tilbake på
Kreftsyke Jesper (7) fikk livet snudd på hodet en dramatisk marsdag i fjor. Nå er hverdagen snart tilbake, mye takket være et helt nytt tilbud.
«Mamma!», ropte den da fem år gamle gutten fra soverommet sitt.
Det var seint på kvelden 20. mars 2022. Rene tilfeldigheter hadde ført til at både mor og far var hjemme med sønnen Jesper den kvelden.
De hadde i lengre tid uroet seg for at sønnen hadde tung pust og hadde oppsøkt flere leger for å finne ut hva som var årsaken.
– De sa det kunne være bronkitt, forteller far Bjørn Erik Lilleskare til TV 2, over et halvannet år seinere, om natten livet deres endret seg.
Sluttet å puste
Det var ikke en bronkittsyk sønn mor Hege Karlsen fant på soverommet.
– Da jeg kom ned til han, sto han i sengen og hev etter pusten.
Hun løftet han opp, og han kollapset. Så kom blåfargen i fjeset. Femåringen hadde sluttet å puste.
Alarmen gikk. Ambulansen ble tilkalt, og foreldrene startet hjerte- og lungeredning på sitt eneste barn.
– Jeg følte at det varte i en evighet, men de var visst ganske raskt der, forteller far.
En kreftsvulst blokkerte luftveiene til Jesper.
På Haukeland ble foreldrene oppfordret til å ta bilder av sønnen, før han skulle flys til spesialister på Rikshospitalet.
– Helt vanvittig
Først i etterkant skjønte mor Hege hvorfor bildeoppfordringen kom. Det kunne ha vært siste gang de så Jesper i live.
Slik gikk det heldigvis ikke.
Mens foreldrene forteller om den traumatiske natten, sitter den nå sju år gamle gutten i en lenestol for barn og spiller bilspill. Denne ble kjøpt inn for at Jesper kunne sitte her mens han fikk kurer med cellegift hjemme.
– Det er helt vanvittig å være gjennom noe sånt, sier Bjørn Erik.
For Jesper overlevde. Kreftsvulsten som blokkerte luftveiene hans forsvant med cellegiften, og nå er lymfekreftbehandlingen snart ferdig.
– Det er tøft å se tilbake på det. Det gikk ganske lang tid før jeg kunne snakke om det, fortsetter faren.
«Skal komme oss gjennom dette»
Håret er tilbake, og det er snart hverdagen også – mye takket være Avansert Hjemmesykehus.
Det er gleden av dette tilbudet som gjør at foreldrene orker og ønsker å fortelle om natten de fryktet livet skulle falle i grus.
– Vi sa: «Vi skal komme oss gjennom dette», og det gjør vi, fortsetter far.
Ordningen, som startet i mai 2020, har vært veldig populær. Den innebærer at sykepleiere ved Barne- og ungdomssykehuset kan gjennomføre mye av behandlingen hjemme hos pasienten.
Fikk biler i «julegave»
Som en førjulsgave til sykehus og pasienter, ble dette tilbudet kraftig utbedret i midten av desember.
Da kunne stiftelsen Haukelands Venner overlevere tre bilnøkler til Haukeland. De to gamle bilene blir dermed erstattet med tre splitter nye elbiler.
Elbiler med nok rekkevidde til at sykepleierne kan kjøre langt ut i distriktet uten å måtte lade.
Flere biler gjør også at flere barn og unge kan få behandling hjemme.
– Dette er kanskje det mest meningsfylte prosjektet vi har. Tusen takk for at vi får være med på det, sier styreleder i Haukelands Venner, Helge Dyrnes, under den litt høytidelige nøkkeloverrekkelsen.
– Tusen takk. Det betyr utrolig mye for oss, sier prosjektleder Helle Milde.
At sykehuset får disse bilene, gjør at de kan ha flere ansatte, og nå ut til flere pasienter.
– Det har en helt spesiell betydning å møte pasientene hjemme i pasientenes miljø, fortsetter prosjektlederen.
Takknemlige foreldre
Spesielt stor betydning har det for pasientene. Mindre tid brukt på reisevei og sykehusbesøk, gir mer tid til hverdag, lek og skole.
Barnesykepleier Anita Hofstad er en kjent gjest hos familien Karlsen Lilleskare. For henne er det givende å kunne bidra til at han og de andre pasientene hennes kan leve et så normalt liv som mulig, til tross for sykdommen.
– Det er så kjekt å kunne komme hjem til barna. Du ser at de sitter veldig pris på det, sier barnesykepleieren.
Far Bjørn Erik benytter et blodprøvebesøk til å takke Anita for innsatsen hun og de andre gjør for sønnen.
– Avansert hjemmesykehus har vært veldig, veldig bra. Det har lettet veldig mye oss, sier Bjørn Erik.