Vi må slutte å leke med helsen til barna våre
Hva er det som finnes i nesten alle norske barn, og i helt vanlig mat og drikke? Svaret er bisfenoler, og det er dårlige nyheter for oss alle.
Du har kanskje hørt om bisfenoler før. Det er menneskeskapte stoffer som brukes i produksjonen av noen harde plasttyper, emballasje og kosmetikk og medisinsk utstyr.
Den mest kjente typen er bisfenol A (BPA), selv om det finnes flere. Vi får i oss bisfenoler på mange måter, for eksempel gjennom emballasje. Da lekker små mengder av stoffet over til det vi spiser og drikker, og slik inn i kroppen vår.
Urovekkende funn
Dette er et stort problem. Flere av bisfenolene er mistenkt for å være farlige for oss. Bisfenol A for eksempel er en miljøgift og et hormonhermende stoff. I korte trekk hermer det etter kroppens egne hormoner, og kan derfor ha negativ effekt på forplanting eller fosterutvikling.
Vi mistenker også at det skader nyrer, lever, og nervesystemet. Akkurat hvilke effekter det er snakk om, er avhengig av flere forhold: hvordan du får i deg stoffet, hvor mye og hvor ofte. Dosen gjør giften, er det noe som heter.
I fjor undersøkte Folkehelseinstituttet (FHI) blod og urin til norske barn. De så etter miljøgifter, og gjorde et urovekkende funn. Nesten alle barna i undersøkelsen hadde bisfenol A i urinen. Og enda viktigere: Det var snakk om så høye nivåer at det ikke var regnet som trygt. Barn er særlig sårbare for virkningen av hormonhermere. De har små kropper og tåler mindre enn voksne. Så er både hjerne og nervesystem under utvikling.
Alvorlige forhold
Det er ikke vanskelig å skjønne at dette er alvorlige forhold, men akkurat hva konsekvensene er, vet vi rett og slett ikke. Vi har begrenset kunnskap om effekten av bisfenol A. Vi vet at det ikke er bra, men akkurat hvor dårlig det er, er usikkert. Vi kan derfor ikke tallfeste helseskaden, eller vite sikkert hva som skjer med barn over tid når de utsettes for så stor dose BPA.
I forrige uke kom Forbrukerrådet med en annen slående undersøkelse. Det gir oss kanskje litt mer forståelse av hvordan barn – og vi voksne – eksponeres for bisfenoler. De undersøkte 14 ulike beholdere for vanlig mat- og drikkeprodukter – som brusbokser og hermetikk, og fant at samtlige hadde bisfenoler i seg.
Det var heldigvis snakk om små mengder, men det er ikke spesielt vanskelig for å få i seg for mye på en dag. Det er trolig tynne filmer på innsiden av beholderne som gjør at bisfenoler smitter over til mat og drikke.
Fases ut i EU
I fjor vurderte Mattrygghetsorganet i EU (EFSA) tryggheten til bisfenol A på nytt. De var tydelige i sin dom: Grenseverdien for hva vi tror er trygt må dramatisk ned, faktisk er denne verdien rundt 20.000 ganger lavere enn før.
Det er signaler om at bisfenol A skal fases ut i EU. Det er en drastisk endring, og signaliserer hvor alvorlig problemet er. Men, enn så lenge er det fortsatt lov med bisfenol her til lands.
Mens byråkratiet snegler seg videre, venter vi forbrukere. Vi venter på tryggere mat og drikke, og at vi slutter å leke med helsen til barna våre.