Vi har ingen flere føtter å miste
Størrelsen på lommeboka kan avgjøre om du må amputere en fot eller ei. Nå må politikerne handle.
Kristin var på en hyggelig gåtur med en venninne. Tre måneder senere endte gnagsårene fra turen i amputasjon. Kristin mistet begge beina fra kneet og ned.
Hvis dere tror Kristins historie er unik, tro om igjen. Vi kjenner flere som går gjennom dette traumet. Alf på 60 år måtte amputere et bein etter at han fikk gnagsår på en skogstur. Legene klarte så vidt å redde det andre beinet hans.
Aksel var bare 28 år da han måtte amputere ei tå etter å ha slått den i en bordkant. Nå sliter han med flere sår som ikke vil gro. Hvert år må rundt 500 personer med diabetes amputere en tå, en fot eller et bein. Og vi vet at tallet kunne vært lavere med bedre oppfølging.
Diabetesføtter sjekkes ikke godt nok
En av følgene ved diabetes er økt risiko for fotsår som ikke vil gro skikkelig. Ideelt sett skal risikoen for slike fotsår avdekkes i helsekontroller hos legen, men statistikken er bedrøvelig. Cirka 30 prosent med diabetes type 1 og opptil 70 prosent med diabetes type 2 får ikke sjekket føttene på årskontroll.
De med forhøyet risiko for fotsår bør jevnlig gå til fotterapeut med kunnskap om diabetesføtter. Det anbefaler helsemyndighetene. Likevel er ikke behandling hos fotterapeut støttet av det offentlige, og én time kan koste opptil 1000 kroner. Det kan dermed være størrelsen på lommeboka som avgjør om du mister en fot eller ei.
Om staten skulle dekket fotterapeut, ville det selvsagt kostet. Men Norge bruker 500 millioner kroner i året på diabetesamputasjoner. Tenk om staten heller kunne brukt en del av dette beløpet til å forebygge at personer med diabetes mister en kroppsdel!
Erfaringer fra Sverige viser at tiltak virker. I Värmland klarte de å halvere antallet amputasjoner med bedre behandlingssystemer og refusjon på behandling hos fotterapeut. Også i Danmark har de tatt grep, med 50 prosent refusjon på en årlig fotsjekk hos fotterapeut.
En politisk vinnersak
I årene som kommer blir det færre helsepersonell per innbygger, og regjeringen jobber med ulike tiltak som skal bidra til mer effektiv oppgavedeling. Helt avgjørende er det å bruke de fagfolka vi har på riktig måte. Fotterapeutene kan utvilsomt avlaste de øvrige helsetjenestene ved å forebygge diabetiske sår og amputasjoner.
Frp-politiker Bård Hoksrud er sjokkert og opprørt over de høye amputasjonstallene. Ap-politiker Tove Elise Madland har også engasjert seg i saken.
Omsett engasjementet i handling, er vårt budskap til politikerne! Over 300 000 av velgerne deres lever med diabetes. En sak øverst på ønskelista til personer med diabetes, er at føttene deres skal være i trygge hender.
Så kjære politikere: legg diabetesføttene på det politiske forhandlingsbordet. Sørg for at oppfølgingen av diabetesføtter blir satt i system, blant annet med en refusjonsordning på behandling hos fotterapeut.
Vi har ingen flere føtter å miste!