Høyres uendelige naivitet

Blir vi med i EU vil vi i det minste få stemmen vår hørt, er argumentasjonen til Arina Aamir fra Høyre. Hun tar ikke feil, men det hun ikke nevner er alt vi må gi opp for å få rundt en prosents vekt bak stemmen vår. 

Høyre viser nok en gang at de er i utakt med den norske befolkningen.

En av de fineste tingene med det norske samfunnet i dag er hvor kort avstand det er i maktpyramiden, kort avstand fra helt vanlige folk til de som styrer landet. Du kan sitte på toget og møte stortingsrepresentanter eller gå på Kiwi og møte statsministeren. Mange av stortingsrepresentantene har også egne telefonnummer offentlig tilgjengelig.

Mening

Det er på høy tid med en ny EU-debatt i Norge

Blir Norge med i EU mister vi den verdien. Vi flytter makten til byråkrater i Brussel som ikke har noe med demokratiske valg eller demokratiske prosesser å gjøre. Byråkrater du ikke kan velge eller avsette om du er misfornøyd med dem. Byråkrater hvor sikkert flesteparten aldri har vært i Norge og kjenner til vårt land og kultur. 

I en tid hvor vi ser stadig svekket tillit til politikerne tror jeg det er det siste Norge trenger.

EU er en helt annen forhandlingspartner etter BREXIT og vil trolig være langt tøffere om Norge skal søke medlemskap i EU. Er Aamir og Høyre forberedt på å miste den norske råderetten over fiskeri, landbruk og økonomisk selvstyre?

Vil vi få stemmen vår hørt?

Blir Norge med i EU i dag vil vi trolig få rundt 12 av 717 representanter i EU-parlamentet. Det er ikke mye vekt bak stemmen vår. Det som derimot er interessant er hvis vi ser på hvor mange representanter øygruppen Malta har i forhold til innbyggertall, så vil en innbygger i Malta ha ca. 50 ganger mer å si i EU parlamentet enn hva en nordmann vil få.

Høyre vil altså plassere makten over det norske demokratiet i hendene på byråkrater og innbyggere på den andre siden av kontinentet. Det er en lite demokratisk idé.

En unødvendig debatt

Den klare majoriteten av den norske befolkningen er imot et norsk EU-medlemskap. Forrige gang ja-bevegelsen i Norge hadde flertall var i mai og august i 2003, selv da visste de at tiden ikke var inne for en ny debatt. 

Skal ja-siden ha noen mulighet til å vinne må de ha varig flertall i folket i en lang periode. Enkeltmålinger det siste året har vist at selv et flertall av Høyres og det nye EU-frelste partiet Venstres velgere sier nei til norsk EU-medlemskap. 

Heller ikke de unge som stemte Høyre i skolevalgkampen ønsker Norge inn i EU.

Dette er kanskje noe Erna Solberg har skjønt ettersom hun oppfordret partiet til å ikke løfte EU debatten på dette tidspunktet, men ikke hele partiet ser ut til å ha lyttet.

Problemet med å løfte EU-debatten nå er at den bare vil virke polariserende og splittende for det norske folk i en svært krevende tid. 

Vi har uro i Europa med et brutalt diktatur i øst, energikrise og for mange; en økonomisk krise. 

Det siste Norge trenger på dette tidspunktet er en så splittende debatt, i hvert fall når det er så klart hvor den norske befolkningen ligger.